Verdens frelser erklærer at det fin-nes verre synder enn dem som førte til straffedom over Sodoma og Gomorra. De som hører evangeliets innbydelse om å vende om til Gud, men ikke akter på den, er mer skyldige enn innbyggerne i Siddim-dalen. Og enda større er synden hos dem som gir seg ut for å kjenne Gud og holde hans bud, men fornekter Kristus i sin karakter og i sitt daglige liv. AoO1 145.5
I lyset av Jesu advarsel er Sodomas skjebne en alvorlig formaning ikke bare til dem som gjør seg skyldig i åpenbar synd, men til alle som er like-gyldige overfor himmelens lys og pri-vilegier. Slik taler det trofaste vitne til menigheten i Efesos: «Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjor igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort — hvis du ikke vender om.»3 AoO1 145.6
Med en ømmere medlidenhet enn den som får jordiske foreldre til å tilgi en ulydig sønn, venter Jesus på vårt svar på hans tilbud om kjærlighet og tilgivelse. Han roper til de villfarne: «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere.” Men hvis synderen i trass nekter å gi akt på stemmen som kaller ømt og kjærlig, vil han til slutt bli latt i mørke. Den som lenge har ringeaktet Guds nåde, blir forherdet i synd og er ikke lenger mottagelig for innflytelsen fra den. Forferdelig vil dommen bli over den som Kristus til sist må si dette om: Han «er bundet til gudebilder — la ham bare fare!»4 Byene på sletten skal slippe lettere på dommens dag enn de som har kjent Kristi kjærlighet, men har vendt seg bort for å velge verdslige fornøyelser. AoO1 145.7
Du som kanskje ringeakter tilbudet om nåde, burde tenke på alt det som står imot deg i himmelens bøker. For det holdes nøye regnskap med all ugudelig atferd hos nasjoner, familier og enkeltpersoner. Gud kan lenge vise langmodighet mens det holdes regnskap, og det lyder kall til omven-delse og tilbud om tilgivelse. Men det kommer til et punkt da regnskapet er fullført, da mennesket har tatt sin beslutning og ved sitt eget valg har beseglet sin skjebne. Da vil signalet bli gitt om å fullbyrde dommen. AoO1 146.1
Det er grunn til engstelse over situa-sjonen i den religiøse verden i dag. Guds nåde er blitt ringeaktet. Den store masse tilsidesetter hans lov, «for det de lærer, er menneskebud». Vantroen har vunnet innpass i mange kirkesamfunn, ikke nødvendigvis i ordets videste betydning som åpen forkastelse av Bibelen, men en vantro som er kledd i kristendommens kappe, og som undergraver troen på Bibelen som en åpenbaring fra Gud. Ekte gudsfrykt og levende fromhet har veket plassen for tom formalisme. Derfor rår det frafall og sanselyst. Som det gikk i Lots dager, slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.5 De daglige begivenhetene vitner om at Jesu ord går i oppfyllelse. Verden blir hurtig moden for ødeleggelsen. Snart skal Guds straffedommer slippes løs, og synd og syndere vil bli fortært. AoO1 146.2
Jesus sa: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden» — de som bare interesserer seg for det som hører verden til. «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»6 AoO1 146.3
Før Sodoma ble ødelagt, sendte Gud sitt budskap til Lot: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!” Den samme advarselen lød til Jesu disipler før Jerusalem ble ødelagt: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.»7 De måtte ikke ta tid til å sikre seg noen av sine eiendeler, men bare tenke på å komme seg bort. De skulle gå ut, skille fullstendig lag med de ugudelige, fly for livet. Slik var det i Noahs dager, og slik var det med Lot, og også med disiplene for Jerusalem ble ødelagt. Og slik vil det være i de siste dager. På ny sender Gud et varselsbudskap til sitt folk om å sky ondskapen i verden. AoO1 146.4
Fordervelsen og frafallet i den reli-giose verden i den siste tid ble vist se-eren på Patmos i synet om Babylon, «den store byen som har kongemakt over jordens konger». Før ødeleggelsen lyder kallet fra himmelen: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.” Likesom i Noahs og Lots dager må Guds folk skille lag med synd og syndere. Det kan ikke være noe kompromiss mellom Gud og verden. Ingen må vende tilbake for å sikre seg jordiske skatter. «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»8 AoO1 147.1
Folk i dag ligner innbyggerne i Siddim-dalen. De drømmer om frem-gang og fred i denne verden. «Fly for ditt livs skyld!» lyder advarselen fra Guds engler. Men det høres andre røs-ter som sier: «Ta det rolig. Det er ingen grunn til frykt.» Mengden roper: «Fred og ingen fare!” Men himmelen erklærer at en hurtig ødeleggelse er i ferd med å ramme overtrederen. AoO1 147.2
Natten før byene på sletten gikk under, levde de i sus og dus og spottet advarslene fra Guds sendebud. Men disse spotterne omkom i flammene. Den natten ble nådedøren for alltid lukket for de ugudelige, likeglade innbyggerne i Sodoma. Gud lar seg ikke spotte i det uendelige, ringeakten kan ikke vare stort lenger. «Se, full av gru kommer Herrens dag med harme og brennende vrede; den skal legge jorden øde og utrydde synderne der.»9 AoO1 147.3
Mengden vil forkaste Guds nåde og vil bli overveldet av en hurtig og ugjenkallelig tilintetgjørelse. Men de som gir akt på advarselen, er de som «sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge». «Hans trofasthet er skjold og vern.” For dem gjelder løftet: «Jeg metter ham med mange dager og lar ham se min frelse.»10 AoO1 147.4