Kristus lærer at vanskeligheter kristne imellom skal ordnes opp innenfor menighetens eget område. De bør ikke gå videre og bli lagt fram for slike som ikke frykter Gud. Dersom en kristen er blitt forurettet av en bror, så bør han ikke søke rettslig hjelp hos de vantro. Han skal følge det råd Kristus selv har gitt. I stedet for å søke å få hevn skal han prøve å redde sin bror. Gud vil ta vare på deres interesser som elsker og frykter ham, og med full tillit kan vi overlate vår sak til ham som dømmer rettferdig. Noen ganger blir urett begått gang på gang. Overtrederen bekjenner nok sin feil. Men den forurettede blir etter hvert trett av dette. Han mener kanskje at han har tilgitt lenge nok. Dette hender bare så altfor ofte. Men Frelseren har gitt oss klare instrukser om hvordan vi skal gå fram mot de villfarne. “Dersom din bror gjør en synd mot deg, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham.”11Luk 17,3 Støt ham ikke bort som om han ikke fortjente din tillit lenger. “Pass deg selv, så ikke du også blir fristet”12Gal 6,1 OSLv 173.2
Dersom dine brødre gjør noe galt, skal du tilgi dem. Når de kommer til deg med sin bekjennelse, skal du ikke si: “Jeg tviler på at de er ydmyke nok. Jeg kan ikke tro at de virkelig mener noe med sin bekjennelse.” Hvilken rett har du til å dømme dem, Som om du var i stand til å lese hjertene? Guds Ord sier: “Hvis han angrer, skal du tilgi ham. Ja, om han forgår seg mot deg sju ganger på samme dag, og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så tilgi ham.”13Luk 17,3.4 Ja, ikke bare sju ganger, men sytti ganger sju - det vil si like mange ganger som Gud tilgir deg. OSLv 173.3
Vi har selv Guds frie nåde å takke for alt. Det var nåde som i pakten med Gud skaffet oss vårt barnekår. Nåden i Kristus brakte vår forløsning, vår gjenfødelse og løftet oss opp til å bli arvinger sammen med ham. La denne nåden bli åpenbart også for andre. OSLv 174.1