Te virker stimulerende og gir i en viss grad en beruselse. Slik virker også kaffe og mange andre populære drikker. Til å begynne med kjenner en seg oppkvikket. Nervene i magesekken blir pirret, og denne irritasjonen blir ført videre til hjernen, som straks blir stimulert til å sette fart i hjerteaktiviteten og sende ut en kortvarig energi til hele kroppen. All tretthet forsvinner, og det virker som om en blir sterkere. Tankene blir klarere og fantasien mer levende. HOL 248.1
Derfor innbiller mange seg at de har godt av å drikke te eller kaffe. Men dette er en misforståelse. Te og kaffe tilfører ikke organismen noen næringsstoffer. Virkningen av disse midlene viser seg før fordøyelsen har funnet sted, og det som blir oppfattet som styrke, er bare et pirret nervesystem. Når den stimulerende virkningen har tatt slutt, forsvinner den unaturlige styrken, og resultatet er at en føler seg tilsvarende matt og slapp. HOL 248.2
Hvis en fortsetter å bruke disse nervepirrende midlene, fører det til hodepine, søvnløshet, hjertebank, fordøyelsesvansker, skjelving og mange andre onder, for de tærer på livskraften. Slitne nerver trenger ro og hvile og ikke stimuli og overanstrengelse. Naturen trenger tid til å gjenvinne den oppbrukte energien. Når den ved hjelp av stimulanser blir tvunget til ekstra anstrengelser, kan den utrette mer for en kort tid, men etter hvert som kroppen blir svekket ved stadig bruk, blir det litt etter litt vanskeligere å hente energi nok. Trangen til stimulanser blir vanskeligere å styre inntil viljen blir overvunnet og en ikke lenger synes å ha vilje til å motstå den unaturlige trangen. En må ty til stadig sterkere stimulanser, og til slutt lar ikke den overanstrengte organismen seg påvirke av slike midler. HOL 248.3