Et førsterangs misjonsarbeid

Hvis det finnes en gjerning som er viktigere enn noen annen, så er det å bringe vår litteratur ut til menneskene for å få dem til å studere Den hellige skrift. Det misjonsarbeidet som består i å bringe vår litteratur inn i hjemmene, samtale med mennesker og be sammen med dem, er en god gjerning som vil dyktiggjøre menn og kvinner til å drive sjelesorg.JOP 16.1

Når menighetens medlemmer blir klar over nødvendigheten av å spre vår litteratur, vil de benytte mer tid til dette. De vil bringe blader, traktater og bøker inn i hjemmene, og på den måten forkynne de forskjellige sider ved evangeliet. . . . Menigheten må legge vekt på litteraturarbeidet, for det er et middel til å opplyse verden. Da vil den gå frem, “fager som fullmånen, klar som solen og skremmende som en hær under banner”.JOP 16.2

Når litteraturarbeidet blir ledet på den rette måten, er det et misjonsarbeid av høyeste rang. Det er en så god og virkningsfull metode som tenkes kan til å bringe ut de viktige sannheter for denne tid. Betydningen av forkynnervirksomheten er innlysende, men mange som hungrer etter livets brød, har ikke den forrett å kunne høre Ordet fra predikanter som Gud har gitt fullmakt. Derfor er det av vesentlig betydning at vår litteratur får stor utbredelse. På den måten når budskapet ut til steder hvor predikanten ikke kan gå, og mange vil bli gjort oppmerksom på de viktige begivenheter som vil finne sted ved avslutningen av denne verdens historie.JOP 16.3

En guddommelig metode
Gud har bestemt at litteraturarbeidet skal være et middel til å formidle lyset som bøkene våre inneholder, og litteraturevangelistene skulle ha klart for seg hvor viktig det er hurtigst mulig å spre de bøkene som er nødvendig til åndelig undervisning og opplysning. Det er dette arbeid Herren vil at hans folk skal utføre i denne tid. Alle som helliger seg til Gud for å arbeide som litteraturevangelister, bidrar til å gi verden det siste varselsbudskapet. Vi kan ikke vurdere denne gjerningen høyt nok, for uten litteraturevangelistens innsats ville mange aldri få høre advarselen.JOP 17.1

Betydningen av litteraturarbeidet blir stadig fremholdt for meg. I den senere tid har denne virksomhetsgrenen ikke vært drevet med den samme intensitet som preget dem som i sin tid ble spesialister på området. Litteraturevangelister er blitt kalt bort fra sin evangeliske gjerning for å ta opp annet arbeid. Slik burde det ikkeJOP 17.2

være. Mange av våre litteraturevangelister kan, hvis de virkelig er omvendte og gudhengitte, utføre mer i denne arbeidsgrenen enn i noen annen for å bringe sannheten for denne tid ut til folk. . . .JOP 18.1

Vi må ikke sakke av på farten nå. Det som skal gjøres for å advare verden, må vi gjøre uten å nøle. Litteraturarbeidet må ikke forfalle. Bøker som inneholder sannheten for vår tid, må ut til så mange som mulig.JOP 19.1

Fullt på høyde med predikantens arbeid
Litteraturevangelister må reise til de forskjellige deler av landet. Betydningen av dette arbeid står ikke tilbake for predikantens. Den levende forkynner og den tause budbærer er begge nødvendige for å utføre den viktige oppgaven vi er blitt betrodd.JOP 19.2

Litteraturspredning er en viktig og meget fruktbringende gren av det evangeliske arbeid. Litteraturen kan nå steder hvor det ikke kan holdes møter. På disse stedene tar den trofaste litteraturevangelisten predikantens plass. Som følge av dette arbeid blir sannheten. fremholdt for tusener som ellers aldri ville få høre den.JOP 19.3

Vi har ingen tid å miste. Et viktig arbeid ligger foran oss, og hvis vi er late tjenere, vil vi gå glipp av den himmelske lønnen. Det er bare få som forstår hvilke muligheter vi har til å nå folk gjennom personlig innsats med å utbre vår litteratur på en forstandig måte. Mange som ikke bryr seg om å høre på en predikant, vil ta imot og lese en traktat eller et blad. Mye av det vil harmonere med deres egne tanker og ideer, og de vil med interesse lese hele innholdet.JOP 19.4

Herren oppfordrer oss alle til å oppsøke og redde de fortapte. Satan arbeider for å forføre endog de utvalgte, og nå er tiden for oss til å virke og være våkne. Vi må gjøre folk oppmerksomme på våre bøker og blad. Sannheten for vår tid må uten nøling bli fremholdt i byene. Skal vi ikke stå opp og gjøre vår plikt!JOP 20.1

Vektere og sendebud
Tiden er kommet da et stort arbeid skal utføres av litteraturevangelister. Verden sover, og som vektere skal vi ringe i varselsklokken for å vekke dem som sover til å se faren de er i. Kirkesamfunnene kjenner ikke sin besøkelsestid. Ofte får de best kjennskap til sannheten ved den innsats litteraturevangelisten gjør.JOP 20.2

Så lenge prøvetiden varer, vil litteraturevangelisten ha anledning til å arbeide. Når kirkesamfunnene forener seg med pavemakten for å undertrykke Guds folk, vil litteraturarbeidet åpne adgang til steder der det hersker religionsfrihet. . . Kristus sier: “Dere skal ikke bli ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.”JOP 20.3

Helt til ordene lyder i himmelen: “Det er skjedd!” vil det alltid være steder der det går an å arbeide og mennesker som tar imot budskapet.JOP 20.4

Et stort verk skal utføres, og enhver mulig innsats må gjøres for å åpenbare Kristus som en syndstilgivende frelser, han som bærer verdens synd og som er den klare morgenstjernen. Herren vil sørge for at vi møter velvilje i verden inntil gjerningen er fullført.JOP 21.1

Ingen større oppgave
Det finnes ikke noen større oppgave enn litteraturevangelistens, for den indbefatter de høyeste moralske plikter. De som er engasjert i dette arbeid, trenger alltid å være ledet av Guds Ånd. Selvopphøyelse må ikke forekomme. Hva har vi som vi ikke har fått av Kristus? Vi må elske som brødre og gi til kjenne vår kjærlighet ved å hjelpe hverandre. Vi må være høflige og sympatiske. Vi må slutte oss sammen og dra i samme retning. Bare de som lever etter Kristi bønn og gjør den til virkelighet i det praktiske liv, vil bestå prøven som skal komme over hele verden.JOP 21.2

De som opphøyer selvet, stiller seg under Satans makt og blir mottagelige for hans forførelser. Herren oppfordrer sitt folk til å løfte banneret stadig høyere. Dersom vi lyder hans røst, vil han samarbeide med oss, og vår innsats vil gi fremgang. Vi blir rikt velsignet i vårt arbeid og samler oss skatter i himmelen.JOP 21.3

Dersom vi bare visste hva som lå foran oss, ville vi Ikke være så lunkne i vårt arbeid for Herren. Vi lever i rystelsens tid, den tid da alt som kan rystes, vil bli rystet Herren vil ikke unnskylde dem som kjenner sannheten, dersom de i ord og handling ikke lyder hans befalinger. Dersom vi ikke anstrenger oss for å vinne mennesker for Kristus, blir vi holdt ansvarlige for det arbeid vi kunne ha gjort, men ikke gjorde på grunn av åndelig sløvhet Borgerne av Guds rike må arbeide iherdig på å redde mennesker. De må gjøre sin del for å “binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet hos mine disipler”.JOP 21.4

Hvem vil gå?
Herren har bestemt at det lyset han har gitt over Den hellige skrift, skal skinne klart. Det er litteraturevangelistenes plikt å gjøre en sterk og samlet innsats for at Guds plan kan bli virkeliggjort. Et stort og betydningsfullt arbeid ligger foran oss. Sjelefienden vet dette, og han bruker ethvert middel som han rår over, for å få litteraturevangelisten til å gå over i annet arbeid. Det må skje en forandring i dette forhold.JOP 22.1

Gud kaller litteraturevangelistene tilbake til arbeidet Han søker etter frivillige som vil bruke alle sine krefter og hele sin kunnskap i arbeidet og bistå overalt hvor anledningen byr seg. Mesteren oppfordrer enhver til å utføre det han er blitt pålagt i forhold til hans evner.JOP 22.2

Hvem vil følge kallet? Hvem vil gå ut og arbeide i Kristi visdom, nåde og kjærlighet for dem som er nær og dem som er langt borte? Hvem vil gi avkall på bekvemmelighet og fornøyelse og dra ut til steder hvor det hersker villfarelse, overtro og mørke, for å arbeide alvorlig og iherdig og fremholde sannheten på en enkel måte, be i tro og arbeide fra hjem til hjem? Hvem vil i denne tiden gå utenfor leiren, og gjennomsyret av Den Hellige Ands kraft bære vanære for Kristi skyld, åpne skriftene for folk og kalle dem til omvendelse?JOP 22.3

I enhver tidsalder har Gud sine arbeidere. øyeblikkets utfordring vil bli besvart av den rette mann. Når den guddommelige røst lyder: “Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” vil svaret bli: “Se, her er jeg. Send meg!” Alle som utfører effektivt litteraturarbeid, bør vite at de gjør en gjerning for Herren ved å virke for mennesker som ikke kjenner sannheten for vår tid. De lar varselsropet lyde på veier og stier for å berede et folk for Herrens dag som ganske snart vil bryte frem over jorden. Vi har ingen tid å miste. Vi må fremme dette arbeid. Hvem vil gå ut med vår litteratur?JOP 23.1

Herren gjør deg dugelig
Herren dyktiggjør enhver mann og kvinne til dette arbeid dersom de vil samarbeide med guddomskraften. Alt som er nødvendig av talent, frimodighet, tro og takt, kommer når de tar rustningen på. Et stort arbeid skal utføres i verden, og ganske sikkert finnes det mennesker som vilJOP 23.2

ta imot utfordringen. Verden må høre advarselen. Når kallet kommer: “Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” må svaret lyde klart og tydelig: “Her er jeg. Send meg!”JOP 24.1

Likegyldige tilskuere verdsetter ikke alltid ditt arbeid og den betydningen det har. De mener kanskje at det bringer tap, at det er et liv i utakknemlig slit og selvoppofrelse. Men Jesu tjener ser det i lyset som skinner fra korset. Hans oller er lite sammenlignet med det som Mesteren brakte, og med glede vil han følge i hans spor. Fremgang i arbeidet gir den reneste glede og den største lønn for et liv i tålmodig slit.JOP 25.1

Ingen tid å miste
Litteraturarbeidet er en meget ansvarsfull gjerning som betyr mye for dem som er engasjert i den. Vi lever i en tid da en stor gjerning skal utføres. Kan det tenkes en bedre anledning til å gåut med innbydelsen til festmåltidet Kristus har beredt? De som med iver og interesse går inn i litteraturarbeidet, vil bli rikt velsignet. Du har ingen tid å miste. Gi deg selv villig og uselvisk til denne gjerningen. Husk at det er et evangelisk arbeid som bidrar til å bringe varselsbudskapet som verden trenger.JOP 25.2