Når mennesker som sier at de er i tvil angående Vitnesbyrdene, finner feil i dem og forsøker å så tvil hos andre, kan du være sikker på at Gud ikke taler gjennom dem. De er fylt aven annen ånd. De som ikke vandrer varsomt, blir lett utsatt for tvil og vantro. De er smertelig idar over at deres liv ikke ville kunne bestå den prøve Guds Ånd underkaster dem, enten han nå taler til dem gjennom Bibelen eller gjennom Vitnesbyrdene. Istedenfor å ha nok med seg selv og forsøke å bringe sitt liv i overensstemmelse med evangeliets rene prinsipper, finner de feil og taler nedsettende om det middel Gud har valgt til å gjøre sitt folk rede til å bestå på Herrens dag.PFG1 40.2

Den som er kritisk innstilt, som ikke er villig til å innrette livet etter Bibelens krav, og som prøver å gjøre seg populær hos alle, vil lett trekke til seg slike som ikke er i harmoni med Guds verk. De som er omvendt og stadfestet i sannheten, finner ikke noe tiltalende eller gagnlig i et slikt menneskes innflY.telse eller lære. Men de som er karaktersvake, som ikke hanene hender og hellige hjerter, som har uheldige vaner, som er ukjærlige hjemme og upålitelige i handel og vandel, vil samle seg om en slik person og glede seg over det som blir fremholdt. Alle kan, om de da ønsker det, se hva slags person det egentlig er, ved å betrakte dem som samler seg omkring vedkommende.PFG1 40.3

De som har mest å innvende mot Vitnesbyrdene, er gjerne slike som ikke har lest dem, likesom de som roser seg av at de ikke kan tro Bibelen, gjerne er mennesker som kjenner svært lite til hva den egentlig sier. De vet at den fordømmer dem og deres liv, og når de forkaster den, blir det lettere for dem å fortsette på syndens vei. — Utdrag av tale på verdenskongressen 1883.PFG1 41.1

Villfarelsen kan være besnærende

Villfarelse og vantro har noe ved seg som forvirrer og trollbinder sinnet. Når man viker av fra den trange sti, er det langt mer naturlig å nære tvil og vantro og unnskylde seg, enn det er å rense sjelen ved lydighet mot sannheten. Men når kallet til omvendelse så lyder, finner man seg så innviklet i Satans garn, lik en flue i edderkoppens nett, at det nesten synes å være håpløst å komme fri igjen, og det er sjelden et menneske i en slik situasjon klarer å komme løs fra den snaren fienden har lagt.PFG1 41.2

Den som engang har gitt uttrykk for tvil og vantro når det gjelder Guds Ånds vitnesbyrd, vil være sterkt fristet til å holde fast ved de meninger han har luftet overfor andre. Den slags teorier og meninger legger seg som en mørk sky over sinnet, og stenger sannhetens lys ute. Tvil som kommer av uvitenhet, stolthet eller synd man holder fast ved, binder sjelen med lenker som er meget vanskelige å løse. Kristus alene kan gi kraft til å bryte den slags lenker.PFG1 41.3

Guds Ånds vitnesbyrd blir gitt for å lede menneskene til Guds ord, som de har forsømt å studere. Hvis de ikke tar imot Vitnesbyrdene, stenger de Guds Ånd ute. Hva mer kan Gud da gjøre for å nå dem som vandrer bort fra ham? Hva mer kan han gjøre for å vise dem deres sanne tilstand?PFG1 41.4

De menigheter som har tillatt kritikk av Vitnesbyrdene, er sva.ke og kraftløse. Det finnes predikanter som går inn for å vmne folk for seg selv. Hvis man forsøker å irettesette slike arbeidere, får man gjerne til svar at menigheten setter pris på dem.PFG1 41.5

Jesus sa: “For den som gjør det onde, hater lyset og vil Ikke komme tIl lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.” Det er mange i dag som har en slik erfaring. Vitnesbyrdene forteller om nettopp de synder de ligger under for derfor leser de dem ikke. Det finnes noen som helt fra sig ungdom har fått advarsler og irettesetteiser gjennom Vitnesbyrdene, men har de fulgt lyset og omvendt seg? Det er meget langt fra det. De fortsetter i de samme synder, og de har de samme karaktermangler. Slike forhold skjemmer Guds verk og setter sitt preg på menighetene. Den oppgave Herren har gitt menigheten, blir ikke utført fordi enkelte medlemmer — særlig lederne — ikke vil ta imot veiledning og Irettesettelse.PFG1 41.6

Det er mange som bekjenner seg til å tro Vitnesbyrdene uten å rette seg etter dem. En persons dårlige sider utvikler seg til det verre hvis de ikke blir rettet på, og den som ofte er blitt irettesatt uten at det har hatt noen virkning blir en forherdet synder. Hvis du spør vedkommende: “Har Gud ikke advart deg gjennom Vitnesbyrdene for lenge siden?” så vil han svare: “o, jeg ble gjort oppmerksom på det gjennom et vitnesbyrd, men jeg trodde at det som stod der ikke kunne stemme. Det jeg selv så, godtok jeg, men det jeg ikke kunne se noe galt i, regnet jeg med var en feiltagelse. Jeg godtok ikke irettesettelsen.”PFG1 42.1

De karakterfeil Gud gjorde sine tjenere oppmerksom på, men som de avslo å rette på, har i noen tilfeller kostet dem livet. De kunne ha fortsatt å leve og vært lysbærere. Gud ønsket at de skulle leve, og han sendte dem rettledning om hvordan de kunne bevare sin helse og sine åndsevner. Hadde de tatt imot Guds råd og levd slik han sa, ville de kunne ha vært gode talsmenn for sannheten, og de ville hatt tillit og respekt hos sine trosfeller. Men nå sover de i graven fordi de ikke forstod at Gud kjente dem bedre enn de kjente seg selv. Hans tanker var ikke deres tanker, og hans veier var ikke deres veier. Disse ensidige menneskene har satt sitt preg på arbeidet overalt de har vært, og de menigheter de har hatt ansvaret for, er blitt svekket.PFG1 42.2

Gud sender advarsler og irettesetteiser til mennesker fordi han elsker dem. Han ønsker at de skal få del i den styrke han kan gi,at de skal ha sunne sinn og en god karakter. Da vil de kunne være et eksempel for Guds folk og lede dem nærmere himmelen. Da vil de kunne være med og bygge et hellig tempel for Herren. — Manuskript l, 1883.PFG1 43.1

De leter i Vitnesbyrdene etter unnskyldning

Noen av dem som ikke vil ta imot lyset, men foretrekker å gå sine egne veier, gransker Vitnesbyrdene for å finne noe som kan styrke dem i deres vantro og ulydighet. De vil bidra til å splitte menighetene, for den samme kritiske innstilling de har til Vitnesbyrdene, har de til sine trosfeller i menigheten. Også hos dem vil de lete etter feil og noe å kritisere. Manuskript 73, 1908.PFG1 43.2

Satans siste bedrag

Hele tiden forsøker Satan å få frem en falsk etterligning for å lede mennesker bort fra sannheten. Satans siste bedrag vil være et forsøk på å svekke virkningen av Vitnesbyrdene, for “uten åpenbaring kommer folket på villspor” (Ord 29,18). Med stor dyktighet og oppfinnsomhet vil Satan virke på ulike måter og med forskjellige midler for å svekke Guds barns tro på Vitnesbyrdene. — Brev 12, 1890.PFG1 43.3

Det vil bli skapt en satanisk motvilje mot Vitnesbyrdene. Satan vil gå inn for å svekke troen på dem, for det er vanskelig for ham å komme til med sitt bedrag og føre mennesker på avveier der Guds gode råd og veiledning blir mottatt og fulgt. — Brev 40, 1890.PFG1 43.4

Uriktig bruk av inspirerte budskaper

Hvordan Vitnesbyrdene ble til*