102. Personlig ansvar

Vår himmelske Far krever hverken mer eller mindre av oss enn det han har gitt oss evne til å gjøre. Han legger ikke noen byrde på sine tjenere som de ikke er i stand til å bære. “Han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.” Sal. 103, 14. Gjennom guddommelig nåde kan vi klare alt det han krever av oss.UID 264.1

Den som har fått mye, ventes det mye av. Luk. 12,48. Vi vil personlig bli holdt ansvarlige for å ha gjort et grann mindre enn det vi har evner til å gjøre. Herren vet nøyaktig hvor mye han kan vente av oss. De ubrukte evnene blir like mye regnet med som de vi har benyttet oss av. Gud holder oss ansvarlige for det vi kunne ha gjort dersom vi hadde brukt talentene våre riktig. Vi vil bli dømt etter det vi burde ha gjort, men som vi ikke utførte fordi vi ikke brukte kreftene våre til å ære Gud med. Selv om vi ikke mister vår sjel, vil vi i evigheten forstå resultatet av at vi ikke brukte talentene våre. All den kunnskapen og dyktigheten som vi kunne ha tilegnet oss uten å gjøre det, vil være tapt for evig.UID 264.2

Men når vi fullt og helt overgir oss til Gud og følger hans ledelse i det vi gjør, gjør han seg ansvarlig for det som blir utført. Han vil ikke at vi skal være i tvil om at vårt arbeid skal lykkes dersom vi anstrenger oss oppriktig. Vi burde ikke en eneste gang tenke at det ikke skal lykkes. Vi skal samarbeide med ham som ikke vet hva nederlag er.UID 264.3

Vi burde ikke tale om vår svakhet og om hvor lite dyktige vi er. Dette er en tydelig mistillit til Gud, en fornektelse av hans ord. Når vi klager over våre byrder eller nekter å ta de ansvar han kaller oss til å bære, sier vi i virkeligheten at han er en hard mester, og at han krever av oss noe som han ikke har gitt oss kraft til å utføre. - Ord som lever, side 239,240.UID 264.4