Motgift mot lettsindighet

Kristus levde er slitsomt og oppofrende liv for oss, og skulle ikke vi da fornekte oss selv for hans skyld? Er ikke den forsoningen han gjorde for oss, og den retterdigheten han venter på å få gi oss, emner som er verdige til a oppta vare tanker? Dersom de unge vil hente de skattene som finnes i Bibelens forrådshus, dersom de vil tenke over den nåde, den freden og den evige rettferdigheten som kroner et liv i selvfornektelse, vil de ikke lenger ha noen lyst til tvilsomme opphisselser og fornøyelser.UID 335.1

Kristus gleder seg når de unges tanker er opptatt av frelsens store og foredlende emner. Han tar bolig i hjertene til alle slike og fyller dem med glede og fred. Og Kristi kjærlighet er for sjelen som “en kilde med vann som veller frem til evig liv”. . . . De som eier denne kjærligheten, vil finne glede i a tale om de tingene som Gud har gjort i stand for dem som elsker ham.UID 335.2

Den evige Gud har trukket en skillelinje mellom de hellige og synderne, mellom de omvendte og de uomvendte. De to klassene. glir ikke umerkelig inn i hverandre, som regnbuens farger gjør, men er like forskjellige som høylys dag og midnatt. Guds folk kan ikke være trygge når de inngår fortrolig vennskap med slike som kjenner sannheten uten å ville følge den. Patriarken Jakob utbrøt da han talte om enkelte avskyelige gjerninger som sønnene hans hadde utført: “Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære!” Han følte at han ville gå på akkord med sin egen ære dersom han var sammen med syndere i det de gjorde. Han løftet faresignalet og råder oss til å avsky dårlige venner, for dersom vi ikke gjør det, vil vi bli smitter av det onde. Og den Hellige Ånd gir oss gjennom apostelen Paulns en lignende advarsel: “Ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!” — The Youth’s Instructor, 4. februar 1897.UID 335.3