Kostens innflytelse på helsen

De som bærer viktige ansvar, først og fremst alle de som er voktere over åndelige interesser, må være fintfølende menn med hurtig oppfatningsevne. Mer enn andre behøver de å være måteholdne i spisning. Fet og overdådig mat hører ikke til på deres bord.*EVTJ 170.1

Hver dag må menn i betrodde stillinger ta bestemmelser hvorav meget viktige følger avhenger. Ofte må de tenke hurtig, og dette kan gjøres med hell bare av dem som praktiserer strengt måtehold. Sinnet styrkes ved den riktige behandling av de legemlige og åndelige krefter. Dersom anstrengelsen ikke er for stor, bringer hver anspennelse ny styrke. Men deres arbeid som har viktige planer å overveie og viktige beslutninger å ta, blir ofte påvirket i ond retning som følge av en uriktig kost. En syk mage frambringer en syk, usikker sinnstilstand. Ofte volder den pirrelighet, hårdhet eller urettferdighet. Mangen plan som ville ha vært en velsignelse for verden, er blitt lagt til side, mange urettferdige, trykkende eller endog grusomme forholdsregler er blitt gjennomført som følge av sykelige tilstander som skyldtes forkjærte spisevaner.EVTJ 170.2

Her er et vink til alle som har stillesittende eller hovedsakelig åndelig arbeid; og la dem som har tilstrekkelig moralsk styrke og selvbeherskelse, prøve det: Spis bare to eller tre slags enkel føde til hvert måltid, og spis ikke mer enn det som behøves for å stille sulten. Ta aktiv legemsøvelse hver dag og se om dere ikke får gagn av det. — Ministry of Healing, side 309, 310.EVTJ 170.3

Noen predikanter er ikke påpasselige nok med hensyn til sine spisevaner. De spiser for meget, og for mange slags føde til et enkelt måltid. Noen er sunnhetsreformatorer bare av navn. De har ingen regler til å bestemme sin kost, men gir seg av med å spise frukt eller nøtter mellom måltidene og legger således tunge byrder på fordøyelsesorganene.EVTJ 170.4

Som følge av uklok spisning synes manges åndsevner å være lammet, og de er trege og søvnige. Disse bleke predikantene, som lider under følgen av selvisk tilfredsstillelse av appetitten, er ingen anbefaling for helsereformen.EVTJ 170.5

Når man lider som følge av overanstrengelse, ville det være meget bedre leilighetsvis å sløyfe et måltid og derved gi naturen en anledning til å komme til krefter igjen. Våre arbeidere kunne gjøre mer for å forfekte heIsereformen ved sitt eksempel enn ved å preke om den. Når velmenende venner tilbereder rj'ffinerte retter til dem, fristes de sterkt til å se bort fra principper; men ved å avslå å nyte de lekre retter, de fete, krydrede ting, eller kaffe og te, kan de vise at de i virkelighet og i praksis er tilhengere av helsereformen.EVTJ 171.1

Ettergivenhet overfor appetitten omtåker og lenkebinder sinnet og avstumper de hellige rørelser i sjelen. De åndelige og moralske krefter hos noen av våre predikanter er svekket ved uriktig spisning og mangel på legemsbevegelse. De som krever store mengder føde, bør ikke føye appetitten, men praktisere selvfornektelse og beholde den velsignelse som det betyr å ha virksomme muskler og en uhemmet hjerne. Forspisning sløver hele organismen ved å avlede kreftene fra de andre organer for å utføre magens arbeid.EVTJ 171.2