Den samaritanske kvinne

Kristus ventet ikke til forsamlinger møtte opp. Noen av de herligste sannheter han framholdt, ble talt til enkeltpersoner. Hør hans vidunderlige ord til den samaritanske kvinne. Han satt ved Jakobs brønn da kvinnen kom for å hente vann. Til hennes forbauselse ba han henne om en tjeneste. “Gi meg å drikke!” sa han. Han behøvde en kjølig drikk, og han ønsket dessuten å åpne adgangen til å gi henne livets vann.EVTJ 142.2

“Hvorledes kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?” sa hun. “For jøder har ikke samkvem med samaritaner.”EVTJ 142.3

Jesus svarte: “Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann. . . . Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.”EVTJ 142.4

Hvor megen interesse Jesus viste for denne ene kvinne! Hvor alvorlige og talende var ikke hans ord! De grep til hørerens hjerte. Hun glemte sitt ærend til brønnen og gikk inn i byen og sa til sine venner: “Kom og se en mann som har sagt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?” (Se Joh. 4,7-29.)EVTJ 142.5

Mange forlot sitt arbeid for å gå til den fremmede ved Jakobs brønn. De bestormet ham med spørsmål og tok med iver imot hans forklaring av mange ting som hadde vært dunkle for dem. De lignet mennesker som fulgte en plutselig lys stråle inntil de kom ut i dagen.EVTJ 142.6

Resultatet av Jesu gjerning mens han trett og sulten satt der ved Jakobs brønn, ble en vidtomfattende velsignelse. Denne ene sjel som han søkte å hjelpe, ble et middel til å nå andre og lede dem til Frelseren. Dette er alltid den måten hvorpå Guds verk har gjort framgang i verden. La ditt lys skinne, så vil andre lys bli tent.EVTJ 143.1

Guds tjenere må alltid stå i beredskap, ferdige til tjeneste på et øyeblikks varsel. Mine brødre, fra time til time vil det tilby seg anledninger for dere til å tjene Gud. Anledningene kommer og går stadig. Vær alltid ferdig til å gjøre det mest mulige ut av dem. Denne anledningen til å tale livets ord til en og annen trengende sjel vil kanskje aldri komme igjen; la derfor ingen våge å si: “Jeg ber deg, ha meg unnskyldt!” Spill ingen leilighet til å kunngjøre Kristi uransakelige rikdom for andre; for en leilighet som engang forsømmes, er kanskje ugjenkallelig tapt.EVTJ 143.2