Punktlighet og besluttsomhet
Det er behov for selvstendige menn som er alvorlige i sine bestrebelser, ikke menn som er påvirkelige som kitt. De som ønsker at deres arbeid skal være lagt til rette for deres hender, og som ønsker å være nøyaktig skikket til en gjeming uten det besvær å skulle tilpasse seg eller opplæres, er ikke de menn som Gud kaller til å virke i hans sak. En som ikke kan tillempe sine evner nesten etter hvilken som helst plass når forholdene krever det, er ikke den mann vår tid behøver. De menn som Gud vil knytte til sitt verk, er ikke slappe, senesvake menn som hverken eier muskelkraft eller moralsk karakterstyrke. . . .EVTJ 96.1
Det finnes menn som smigrer seg med at de kunne utrette noe stort og godt hvis de bare var stilt under andre forhold, mens de på samme tid ikke gjør bruk av de evner som de allerede har, ved å virke i de stillinger Forsynet har anvist dem. . . . Personlig selvstendighet og personlig kraft er de egenskaper som nå behøves. Han behøver ikke å gi slipp på sin individuelle karakter, men den bør tilpasses, foredles og høynes.EVTJ 96.2
Guds sak krever menn som kan se hurtig og handle øyeblikkelig og med kraft i rette tid. Dersom du stanser for åmåle enhver vanskelighet og veie enhver forvikling som du møter, så vil du bare utrette lite. Hindringer og vansker vil du støte på hvor du vender deg hen, og disse må du med et fast forsett beslutte å overvinne, for i motsatt fall vil de overvinne deg.EVTJ 96.3
Somme tider vil man i forbindehe med Guds verk stå overfor forskjellige framgangsmåter og formål som man synes kan være like anvendelige, og nettopp her er det at den skarpeste skjønnsomhet er påkrevd. Og dersom noe blir gjort for å gjennomføre formålet, så må det gjøres i det beleilige øyeblikk. Den minste antydning i vektskålens bevegelse bør merkes og avgjøre saken øyeblikkelig. Langvarig forhaling tretter englene. Selv det at det undertiden blir tatt en uriktig beslutning, er mer unnskyldelig enn stadig å innta et vaklende standpunkt, nære betenkelighet og snart helle til den ene siden og snart til den andre. Denne betenkeligheten og tvilrådigheten er årsak til mer forvikling og elendighet enn det har at det undertiden handles for hurtig.EVTJ 96.4
Det er blitt vist meg at det i de største seire og i de frykteligste nederlag har dreid seg om minutter. Gud krever punktlighet i handling. Forhaling, tvil, betenkelighet og ubesluttsomhet gir ofte fienden ethvert fortrin. . . .EVTJ 97.1
Å fastsette en bestemt tid til dette og hint kan ofte bety meget til fordel for sannheten. Seire forspilles ofte ved utsettelse. Det vil inntreffe kriser i Guds sak. Punktlig og besluttsom handling i rette tid vil bringe herlige seire, mens utsettelse og forsømmelse vil medføre store tap og avgjort påføre Gud vanære. Hurtige bevegelser i det kritiske øyeblikk vil ofte avvæpne fienden, og han lider skuffelse og nederlag, for han hadde ventet å få tid til å legge planer og virke ved list. . . .EVTJ 97.2
I vanskelighetens og farens stund den største punktlighet avgjort nødvendig. Alle planer kan være lagt vel til rette for oppnåelsen av visse formål, men likevel kan en meget kortvarig utsettelse medføre at forholdene fullstendig forandres, og de store mål som kunne ha vært nådd, går tapt som følge av mangel på hurtig forutseenhet og punktlig handling.EVTJ 97.3
Meget kan gjøres for å oppøve sinnet til å overvinne dorskhet. Det er tider da varsomhet og megen overveielse er nødvendig; overileIse ville være dårskap. Men også her er meget gått tapt ved for stor betenkelighet. Til en viss grad er forsiktighet nødvendig, men betenkelighet og en egoistisk politikk har ved spesielle anledninger ført til større ulykke enn et mistak ved overilelse ville ha gjort. — Testimonies, III, s. 496-498.EVTJ 97.4
Det er noen som til en tid har hell med seg i kampen mot sin lyst til fornøyelse og makelighet. De er oppriktige og alvorlige, men vedvarende anstrengelse, en daglig død, og oppslitende møye gjør dem trette. Ugidelighet tiltaler dem, å dø fra selvet finner de frastøtende. De lukker sine søvntunge øyne og faller for fristelsens makt istedenfor å motstå den.EVTJ 97.5
De anvisninger som Guds Ord inneholder, gir ingen plass til innrømmelse overfor det onde. Guds Sønn ble åpenbart for at han måtte kunne dra alle til seg. Han kom ikke for å lulle verden i søvn, men for å påvise den smale stien som alle de må vandre som til sist når fram til portene i Guds stad. Hans barn må følge etter der hvor han er gått foran. Hvilken oppofrelse av makelighet og egoistisk nytelse det enn måtte medføre, og hva det enn måtte koste av arbeid eller lidelse, så må de opprettholde en stadig kamp mot selvet.EVTJ 97.6