Besøk i hjemmene

Når en predikant har framholdt evangeliets budskap fra prekestolen, er hans virke bare nettopp begynt. Det er et personlig arbeid for ham å gjøre. Han bør besøke folk i deres hjem, tale og be med dem i ydmykhet og med alvor. Det finnes familier som Bibelens sannheter aldri vil nå med mindre de som er husholdere over Guds nåde, går inn i deres hjem og viser dem en høyere vei. Men hjertet hos dem som utfører denne gjerning, må banke i takt med Kristi hjerte.EVTJ 135.2

Meget er innbefattet i denne befalingen: “Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, for at mitt hus kan bli fullt!” Luk. 14, 23. La predikantene framholde sannheten i hjemmene og komme i nær forbindelse med dem som de arbeider for; og når de således samvirker med Gud, vil han gi dem åndelig kraft. Kristus vil lede dem i deres arbeid og gi dem ord å tale som vil trenge dypt inn i tilhørernes hjerter.EVTJ 135.3

Det er enhver predikants privilegium å kunne si med Paulus: “Jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte dere hele Guds råd.” “Dere vet. . . hvorledes jeg ikke holdt tilbake noe av det som kunne være dere til gagn, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene, idet jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.” Ap. gj. 20, 27. 18-21.EVTJ 136.1

Vår frelser gikk fra hus til hus, helbredet de syke, trøstet de sørgende, brakte lindring til de lidende og talte fred til de trøstesløse. Han tok de små barna i sine armer og velsignet dem, og talte håpefulle og trøstende ord til de trette mødrene. Med en ømhet og mildhet som aldri sviktet, møtte han all slags menneskelig smerte og lidelse. Det var ikke for seg selv han virket, men for andre. Han var alles tjener. Det var hans mat og drikke å bringe håp og styrke til alle som han kom i berøring med. Og når menn og kvinner lyttet til de sannheter som utgikk av hans munn, og som var så forskjellig fra de vedtekter og dogmer som rabbinerne lærte, tentes det håp i deres hjerter. I hans lære var det et alvor som gjorde at hans ord rammet med en overbevisende kraft.EVTJ 136.2

Til mine brødre i prekevirksomheten ønsker jeg å si: Søk ved personlig arbeid å nå menneskene hvor de er. Stift bekjentskap med dem. Denne gjerning kan ikke utføres gjennom stedfortredere. Penger i form av lån eller gave kan ikke ntføre den. Prekener fra talerstolen kan ikke utrette den. Å gi bibelundervisning i hjemmene — dette er en evangelists gjerning, og dette arbeid må forenes med forkynnergjerningen. Dersom det unnlates, vil prekenen for en stor del forfeile sin virkning.EVTJ 136.3

De sannhetssøkende behøver at det blir talt til dem i rette tid, for Satan taler til dem ved sine fristelser. Hvis de som dere søker å hjelpe, stiller seg avvisende, så ta ikke hensyn til det. Tap ikke motet om deres arbeid synes å ha lite godt til følge. Fortsett gjerningen; vær taktfulle; vær på det rene med hva tid dere skal tale, og hva tid dere skal tie; våk over sjeler som de som skal gjøre regnskap, og ta dere i akt for Satans påfunn, for at dere ikke skal ledes bort fra pliktens vei. La ikke vanskeligheter få berøve dere motet eller skremme dere. Møt disse vanskeligheter og overvinn de med en sterk tro og med et uforferdet forsett. Så sæden ut i tro og med ødsel hånd.EVTJ 136.4

Meget avhenger av den måten hvorpå man møter dem man besøker. Når man trykker en person i hånden til hilsen, kan man gjøre det på en slik måte at man vinner hans tillit med en gang, eller med en kulde som får vedkommende til å tro at man ikke har noen interesse for ham.EVTJ 137.1

Vi må ikke opptre som om det var en nedverdigelse for oss å komme i berøring med de fattige. De er likså dyrebare i Guds øyne som vi er, og vi må handle som om vi anser dem for å være det. Vår påkledning bør være enkel og liketil, slik at forskjellen mellom vårt utseende og deres ikke gjør dem forlegne. Den gleden som de fattige opplever, er ofte meget begrenset, og hvorfor skulle ikke Guds arbeidere bringe lysstråler inn i deres hjem? Vi behøver Jesu ømme medfølelse; da vil vi kunne vinne fram til hjertene.EVTJ 137.2