Ved mannens side. — Kvinnen burde fylle den plass Gud opprinnelig gav henne — som mannens like. Verden trenger mødre som oppfyller sin hensikt i ordets virkelige betydning. Vi kan trygt hevde at husmorens særlige oppgave er av en mer opphøyet og hellig karakter enn mannens. Derfor burde hun forstå hvor hellig og betydningsfull hennes gjerning er, og ta fatt på sin livsoppgave i avhengighet av Gud. Hun skal lære sine barn å bli nyttige mennesker i denne verden og forberede dem til å bli innbyggere i en bedre verden.DKH 174.1

Moren bør ikke gi avkall på sin naturlige styrke og tillate sine krefter å ligge i dvale, ved å overlate alt til mannen. Hun må ikke tape sin personlighet i hans. Som mannens like bør hun stå ved hans side, like trofast mot sin oppgave som han mot sin. Hennes gjerning med å oppdra barna er på alle måter av minst like opphøyd og edel karakter som hvilken som helst annen oppgave hun kunne få, ja, like verdifull som å være med i landets øvrighet.DKH 174.2

Hjemmets dronning. — En konge har ikke noen større livsoppgave enn moren. Hun er som en dronning i sitt hjem. Det er hennes forrett å forme barnas karakter og forberede dem for det evige liv. Ikke engang engler kan tenke seg en større oppgave. Hennes gjerning er en virkelig tjeneste for Gud. Dersom moren kunne fatte fullt ut hvilken høyverdig oppgave hun er kalt til, ville det gi henne mot og styrke. En sann forståelse av oppgavens verdi ville få henne til å ta Guds fulle rustning på, for å kunne motstå fristelsen til å følge skikk og bruk i verden. Hennes gjerning har følger for tid og evighet.DKH 174.3

Moren er som en dronning i hjemmet, og barna er hennes undersåtter. Hun skal styre sitt hus på en forstandig måte, med en mors verdighet. Hennes oppførsel og innflytelse i hjemmet skal danne mønster, og hennes ord skal være lov. En kristen mor som er ledet av Gud, vil vinne barnas respekt.DKH 175.1

Barna bør bli opplært til å se på moren som en dronning som skal rettlede dem og gi dem råd, og ikke som en slave som alltid skal gå dem til hånde. Hun skal lære dem bud på bud, litt her og litt der.DKH 175.2

Hvilke verdier setter Gud høyest? — Hustruen verdsetter sjelden sitt arbeid høyt nok, hun ser ikke hvilken veldig oppgave hun er satt til, og oppfatter seg ofte som en slave i sitt eget hjem. Er det ikke en evig gjentagelse, dag etter dag, uke etter uke? Hvor blir det av resultatene? Ved slutten av dagen kan hun neppe føre en liste over alle de småting hun har utrettet. Sammenlignet med mannens dagsverk føler hun at det ikke er verdt å nevne.DKH 175.3

Mannen kommer ofte hjem med en selvtilfreds mine og forteller stolt om alt det han har utrettet i løpet av dagen. Han forventer å bli oppvartet av hustruen, for hun har jo ikke gjort stort annet enn å ta seg av barna, lage mat og holde huset i orden. Hun har ikke vært kjøpmann og kjøpt eller solgt. Hun har ikke vært jordbruker og plantet og sådd. Og hun har heller ikke vært mekaniker. Hvorfor skulle hun så være trøtt? Han kritiserer og dømmer og bestemmer som om han skulle være skapningens herre. Dette er en ekstra stor belastning for hustruen. Hun er trøtt etter dagens slit, og likevel kan hun ikke forstå hva hun har gjort. Er det rart ar hun blir motløs?DKH 175.4

Dersom forhenget kunne bli trukket til side, slik at mann og kone kunne få se sitt arbeid i løpet av dagen fra Guds synsvinkel, og få et innblikk i hvordan han sammenligner det de har utrettet, ville de bli forbauset.DKH 175.5

Mannen ville se sitt arbeid i et mer beskjedent lys, mens hustruen ville få nytt mot og ny styrke til å fortsette å utføre sine plikter med visdom, utholdenhet og tålmodighet. Hun ville få en sann forståelse av sin egen livsoppgave. Mannen har vært opptatt med ting som falmer, som ikke har varig verdi. Hustruen har brukt sine evner og krefter til å bli kjent med barnesinn og til å forme karakterer. Hennes arbeid strekker seg ut over tiden og inn i evigheten. DKH 176.1

En gudgitt oppgave. — Jeg ønsker at alle mødre kunne innse hvor store plikter de har, hvilket ansvar som hviler på dem, og hvilken lønn som venter dem som alltid er trofaste.DKH 176.2

En hustru som med glede utfører de plikter som ligger i hennes vei, vil oppleve at livet er dyrebart fordi Gud har gitt henne en livsoppgave, en plass å fylle. I denne gjerningen behøver ikke hennes sinn å bli forkrøplet eller hennes forstandsevner svekket.DKH 176.3

Arbeidet med å oppdra barna i Herrens frykt, er en gudgitt oppgave. Moren skal prege kjærlighet og tillit til Gud inn i de mottagelige barnesinnene. Hun skal lære dem å respektere hans bud. Når hun irettesetter dem, bør hun gi dem inntrykk av at det er Gud som på denne måten formaner dem, fordi han er bedrøvet over alt som er svikefullt og usant, over alle feilaktige handlinger. Etter hvert vil deres sinn bli så nært knyttet til Gud at de ønsker å ære ham i alt det de sier og gjør. I moden alder vil de ikke være som siv i vinden som stadig svaier mellom plikt og tilbøyelighet.DKH 176.4

Det er mer å gjøre enn å lede dem til Jesus. . . . Barna må også lære å følge ham, “for at våre sønner må være som planter, høyt vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørne stolper, hugget som til et slott.”DKH 176.5

Dette arbeidet er lagt i morens hender. Det er først og fremst hun som skal danne, foredle og høyne barnekarakteren. På hjertets tavler kan hun skrive lærdommer som vil vare gjennom hele evigheten. Gud er bedrøver når denne hellige gjerning blir forsømt, eller når noe annet kommer i første rekke. . . . Den kristne mor har fått anvist sin oppgave av Gud, og dersom hennes liv er nært knyttet til ham, og dersom hun er ledet av Den Hellige Ånd, vil hun ikke forsømme den.DKH 176.6

En hellig oppgave. — Anledninger av uvurderlig verdi, og interesser av evig og uendelig karakter, er blitt betrodd alle mødre. De enkle, daglige pliktene som mange har lært å betrakte som et verdiløst slit, er i virkeligheten en stor og edel gjerning. Gjennom sin innflytelse kan en mor være til nytte og glede i verden, og ved å gjøre det som er rett vil også hennes eget hjerte bli fylt med tilfredshet. Hun kan jevne stiene for barnas føtter, slik at de kan gå trygt så vel i sol som i skygge på veien mot løftets land. Men det er bare når hun i sitt eget liv forsøker å følge i Jesu fotspor, at hun er i stand til å forme barnas karakter etter det guddommelige forbilde.DKH 177.1

Midt i livets travle jag er morens fremste plikt alltid å ta seg av barna. Men hvor ofte glemmer hun ikke dette, og benytter tiden til å tilfredsstille seg selv. Foreldrene er ansvarlige for barnas timelige og evige interesser. De skal styre sin familie og lede hver enkelt til å sette Guds ære først i livet. Guds lov burde være deres rettesnor, og sann kjærlighet burde gjennomsyre alt som foregår i hjemmet. Ingen gjerning er større. — Når en ektemann går til dagens arbeid, og hustruen blir alene hjemme for å ta seg av barna, utfører hun er like stort og verdifullt arbeid i hjemmet som han gjør på arbeidsplassen. Og selv om den ene skulle være opptatt på misjonsfeltet, er den andre like mye en misjonær innenfor hjemmets fire vegger. Ja, hennes omsorg, bekymringer og byrder, overstiger ofte hans. Det er en alvorlig opp gave som er lagt på henne. . . .DKH 177.2

Ingen gjerning er større. — Når en ektemann går til dagens arbeid, og hustruen blir alene hjemme for å ta seg av barna, utfører hun et like stort og verdifullt arbeid i hjemmet som han gjør på arbeidsplassen. Og selv om den ene skulle være opptatt på misjonsfeltet, er den andre like mye en misjonær innenfor hjemmets fire vegger. Ja, hennes omsorg, bekymringer og byrder, overstiger ofte hans. Det er en alvorlig oppgave som er lagt på henne. . . .DKH 177.3

Mannen, som er opptatt med direkte misjonsarbeid, blir ofte sett opp til av mennesker, mens den som sliter med hjemmets plikter, kanskje ikke høster verdens ære og anerkjennelse. Men dersom hustruen arbeider for familiens beste, og forsøker å forme barnas karakter etter det guddommelige forbilde, vil himmelens engler skrive hennes navn i sine bøker blant de største misjonærer i verden. Gud ser ikke tingene fra menneskets begrensede synsvinkel.DKH 177.4

Hustruen er Guds medarbeider når det gjelder å kristne familien. Hun skal anskueliggjøre hva Bibelens religion dreier seg om og vise hvordan den kan lede våre skritt midt i hverdagens plikter og gleder. Hun skal lære barna at det bare er ved Guds nåde de kan bli frelst, ved tro på Jesus, og at også det er en gave fra Gud. Denne stadige undervisning om hva Gud er for oss og for dem; hans kjærlighet, hans godhet og hans nåde, slik den kommer til uttrykk i frelsesplanen, vil gjøte et hellig inntrykk på hjertet.DKH 178.1

Barneoppdragelsen er en vesentlig del av Guds plan for å vise hvilken makt det er i sann kristendom. Det hviler et hellig ansvar på foreldrene når det gjelder å oppdra barna slik at de går ut i verden med en oppriktig avsky for synd og med et hjertevarmt ønske om aldri å gjøre annet enn det som er riktig mot sine medmennesker.DKH 178.2

Predikantens medarbeider. — Predikanten har sitt arbeid, og husmoren har sitt. Hun skal lære barna å kjenne Jesus og hans frelsende makt. I sitt hjerte skal hun gjemme alt der vår frelser har sagt, og gi det videre til sine barn. Allerede fra de tidligste barneår skal hun lære dem selvbeherskelse og selvfornektelse, orden og renslighet. Moren kan oppdra sine barn slik at de vil ta imot Guds ord med åpne, mottagelige sinn. Herren har bruk for mødre som er villige til å utvikle sine gudgitte evner på alle områder i livet, og forberede sine barn til å bli opptatt i den himmelske familie.DKH 178.3

Gjennom trofast arbeid i hjemmet kan vi tjene Gud like mye, ja, kanskje enda mer enn ved å forkynne hans ord fra talerstolen. I like høy grad som lærerne i våre skoler, bør foreldrene være levende interessert i sin oppgave med å undervise sine barn.DKH 178.4

En kristen mors brukbarhet i denne verden bør ikke begrenses av hjemmets fire vegger. Den sunne innflytelsen hun utøver i hjemmet, kan hun også gjøre gjeldende i større sammenhenger — i nabolaget og i Guds menighet. Hjemmet skal ikke være som et fengsel for den oppriktige hustru og mor.DKH 178.5

En stor livsgjerning. — Enhver kvinne bør ha en klar forståelse av hvor hellig hennes oppgave er, og i tillit til Gud ta fatt på sin livsgjerning. Hun skal læte barna å bli nyttige i denne verden og forberede dem for en bedre verden. Jeg henvender meg til alle kristne mødre, og ber dere innstendig om at dere må leve dere inn i det store ansvaret som hviler på dere. Dere lever ikke for å tilfredsstille selvet, men for å ære Gud. Kristus tenkte ikke på seg selv. Han kom i en tjeners skikkelse.DKH 179.1

Verden er full av nedbrytende innflytelser. Skikk og bruk, det som er vanlig blant de andre, har en sterk makt over de unges sinn. Dersom moren kommer til kort i sin oppgave med å undervise, rettlede og styre, vil barna ganske naturlig gå med på det som er galt og vende seg bort fra det som er rett. Alle mødre bør vende seg til sin frelser og be ham om hjelp til å oppdra barna på rette måte. Når de følger de råd Gud har gitt i sitt ord, vil han gi dem den visdom de trenger.DKH 179.2

Guds bilde skal komme til syne. — Det er en Gud i himmelen, og lyset og herligheten fra hans trone hviler på den trofaste mor i hennes forsøk på å lære barna å motstå det ondes dragende makt. Det finnes ikke noen annen gjerning som har så stor betydning. Hun skal ikke male et vakkert bilde på lerret, slik kunstneren gjør. Heller ikke skal hun meisle ut en statue i marmor. Hun skal ikke kle en edel tanke med formfullendte ord, i likhet med forfatteren, eller uttrykke en vakker følelse i toner, slik en komponist gjør det. Avhengig av Gud skal hun forme et menneskesinn slik at det gjenspeiler Guds bilde.DKH 179.3

Den mor som virkelig verdsetter denne forretten, vil betrakte alle anledninger som umistelige. Ærlig og oppriktig vil hun ved sitt eget eksempel og gjennom måten hun underviser barna på, forsøke å rette oppmerksomheten mot de høyeste idealer. Fylt av mot og tro vil hun tålmodig streve etter å utvikle sine evner for å kunne utnytte sinnets beste krefter i oppdragelsen av barna. For hvert steg hun tar, vil hun spørre etter hva Gud har sagt. Dag for dag vil hun gjøre hans ord til sitt studium. Midt i hverdagens plikter og ansvar vil hun feste blikket på Kristus, slik at han som er det sanne liv, kan komme til syne i hennes erfaring.DKH 179.4

Hennes navn i livets bok. — Vi må daglig ta opp korset og fornekte selvet. Det er vår lodd i livet. Er vi villige til det? Vi har ingen grunn til å tro at når de siste store prøvelser kommer, vil vi bli grepet av en selvfornektende og edelmodig ånd fordi det er nødvendig. Nei, denne holdning må vokse i vår daglige erfaring og prege vårt liv og eksempel, slik at også barnas sinn og hjerte kan bli fylt av den samme ånd. En mor i Israel skal kanskje ikke gå ut i krigen selv, men hun skal oppfostre krigere som er beredt til å ta den fulle rustning på, gå ut i kampen og sette alle sine krefter inn på Guds side.DKH 180.1

Barnets skjebne ligger hovedsakelig i morens hender. Dersom du ikke gjør din plikt, vil dine barn kanskje slutte seg til Satans rekker og støtte ham i arbeidet med å ødelegge menneskesinn. Men ved et gudgitt eksempel og gjennom trofast undervisning kan du lede dem til Kristus og gjøre dem til redskaper i hans hånd for å frelse mennesker.DKH 180.2

Dersom den kristne mor er trofast i sitt arbeid og stoler på Gud, vil hennes anstrengelser bære udødelig frukt. De som er bundet til denne verdens skikk og bruk og denne verdens tankegang, vil aldri se eller skjønne den udødelige verdi av en slik mors innsats, og de har bare hån og spott til overs for hennes gammeldagse begreper og hennes enkle klær. Men himmelens Gud vil skrive hennes navn i livets bok med uutslettelig skrift.DKH 180.3

Uvurderlige øyeblikk. — Det liv Moses levde, og det store livsverk han utførte som leder for Israel, er et eksempel på hvilken viktig gjerning den kristne mor har. Det finnes ikke noen gjerning som kan sidestilles med den. . . . All oppdragelse og undervisning av barna, fra de første leveår og gjennom hele oppveksten, burde ha som siktemål å gjøre dem til sanne kristne. De er blitt overlatt til oss for at vi skal oppdra dem som konger for Gud, ikke som arvinger til jordisk makt og herlighet. Sammen med Kristus skal de regjere gjennom evigheten.DKH 180.4

Alle mødre burde ha en klar følelse av hvor uvurderlige de enkelte øyeblikk er. Hennes gjerning vil bli undersøkt på den store dagen da vi alle skal gjøre regnskap for vårt liv. Da vil det bli klart at mange av de feilgrep og forbrytelser som er begått av menn og kvinner, skyldes at de som skulle lede dem på rett vei, har forsømt sin plikt. Da vil det bli klart at mange av dem som har opplyst verden med sannhet og en hellig livsførsel, kan takke en bedende, kristen mor for de prinsipper som var drivkraften i deres liv.DKH 181.1

HVORDAN EN EKTEMANN IKKE BØR VÆRE

MORENS INNFLYTELSE