Men det er mange bekjennende kristne som ikke repre-senterer sin kristne religion på en riktig måte. De har et mørkt sinn, som om de levde under en sky. De snakker ofte om de store ofrene de har måttet gi for å bli kristne. De som ikke har tatt imot Kristus, må få det inntrykket av deres eksempel og deres uttalelser at de har måttet gi avkall på alt som gjør livet godt og gledelig. De kaster en mørk skygge over den kristnes hellige håp. De gir inntrykk av at Guds krav er en byrde selv for den sjel som er villig, og at alt som vil gi glede eller som vil smake godt, må bli ofret.UD 310.3

Vi nøler ikke med å si at denne klassen bekjennende kristne sitter ikke inne med ekte kristendom. Gud er kjærlighet. Den som blir i Gud, blir i kjærlighet. Alle som gjennom egen erfaring virkelig er blitt kjent med vår himmelske Fars kjærlige og ømme medlidenhet, vil spre lys og glede hvor de enn er. Deres nærvær og innflytelse vil for deres venner være som duften av vakre blomster, for de er knyttet til Gud og himmelen, og himmelens renhet og opphøyde kjærlighet blir gjennom dem formidlet til alle som kommer inn under deres innflytelse. De utgjør verdens lys og jordens salt. De er i sannhet en livsens duft til liv, og ikke en dødsens duft til død.UD 311.1

En kristens rekreasjon.— Det er de kristnes privilegium og plikt å fornye sin ånd og styrke sine legemer gjennom uskyldig rekreasjon i den hensikt at de skal bruke sine fysiske og mentale krefter til Guds ære. Vår rekreasjon bør ikke være slik at den blir til uvettig munterhet, slik at den blir meningsløs. Vi kan gjøre det på en slik måte at det vil være til fordel for og virke utviklende på dem som vi er sammen med. Da vil den gjøre både oss og dem i stand til enda bedre å utføre de pliktene som faller på oss som kristne.UD 311.2

Gud ser ikke med velbehag på oss dersom vi tar del i for-nøyelser som har lett for å gjøre oss uskikket til trofast å utføre livets vanlige plikter, slik at vi på den måten får mindre lyst til å tenke på Gud og de himmelske ting. Kristi religion gir glede og virker opphøyende. Den er opphøyet over alt slikt som narraktig spøk og tomt og overflatisk snakk. Alltid når vi søker rekreasjon, kan vi få nytt mot og ny kraft fra den guddommelige styrkes kilde, slik at vi med større fremgang kan leve vårt liv i renhet, sann gudfryktighet og hellighet.UD 311.3

Kjærlighet til det vakre.— Til og med den store Gud elsker det vakre. Han har gitt oss sikre bevis på det i hans henders gjerninger. Han plantet i Eden en vakker hage for våre første foreldre. Han lot ranke trær av forskjellige slag vokse opp av jorden til nytte og til pryd. De vakre blomstene ble dannet med enestående skjønnhet, med alle slags farger og former, og de fylte luften med vellukt. De glade sangfuglene i forskjellig fjærdrakt sang sine lovsanger til Skaperens pris. Det var Guds plan at mennesket skulle finne lykke i å være opptatt med å passe på de tingene han hadde skapt, og at dets behov skulle bli tilfredsstilt ved fruktene av hagens trær.UD 311.4

Gud, som gjorde våre første foreldres hjem i Eden så usedvanlig yndig, har også gitt oss de prektige trærne, de vakre blomstene og alt som er yndig i naturen, for at vi skal glede oss. Han har gitt oss disse tegnene på sin kjærlighet for at vi skal få et riktig inntrykk av hans karakter.UD 312.1

Han har plantet en kjærlighet til det vakre i sine barns hjerter, men denne kjærligheten er blitt fordervet hos mange. Det nyttige og skjønne som Gud har skjenket oss, er blitt tilbedt, mens den herlige giver er blitt glemt. Dette er en sløv utakknemlighet. Vi burde anerkjenne Guds kjærlighet til oss slik den kommer til uttrykk i all hans gjerning, og som takk for disse bevisene på hans kjærlighet burde vi gi ham hjertets beste og helligste følelser.UD 312.2

Den store kunstneren.— Gud har omgitt oss med alt det vakre i naturen for at det skal interessere og virke tiltrekkende på sinnet. Det er hans plan at vi skal se likheten mellom alt det herlige i naturen og hans karakter. Dersom vi trofast studerer naturens bok, vil vi oppdage at det er en fruktbar kilde til forståelse av Guds uendelige kjærlighet og makt.UD 312.3

Mange priser opp i skyene kunstnerisk dyktighet til å få frem vakre malerier på lerret. Alle menneskets evner blir lagt inn i denne kunsten, men hvordan kommer ikke disse likevel til kort sammenlignet med det naturlige! Malerkunsten kan aldri nå frem til det fullkomne som vi kan se i naturen. Mange som kaller seg kristne, blir henrykt over et maleri av en solnedgang. De tilber kunstnerens dyktighet. Men de er likegyldige når det gjelder selve den strålende sol-nedgangen som det er deres forrett å betrakte hver eneste skyfri kveld.UD 312.4

Hvor får kunstneren motivene sine fra? Fra naturen. Men den største av alle kunstnere har malt på himmelens stadig skiftende lerret solnedgangens herlighet. Han har fargelagt og smykket himlene med gull, sølv og høyrød farge, som om selve himmelens porter var satt på vidt gap for at vi skal få se dens glans, og for at fantasien vår kan være opptatt av herligheten der inne. Mange vender seg likegyldig bort fra dette bilde som kommer fra himmelen. De legger ikke merke til Guds uendelige kjærlighet og makt i alt det usedvanlig vakre som viser seg på himmelen, men kommer nesten i henrykkelse når de ser og tilber de ufullkomne maleriene som bare er etterligninger av den største kunstneren. — Review and Herald, 25. juli 1871.UD 313.1

Ute av stand til å motstå fristelser.— Tro ikke at du kan slutte deg til dem som elsker fornøyelse, lettsindighet og sine egne lyster, og samtidig motstå fristelser. — The Signs of the Times, 20. juli 1900.UD 313.2

Rekreasjon og fornøyelse

KJÆRLIGHET TIL VERDSLIGE FORLYSTELSER