LEVENDE TRO

Mange av dem som oppriktig søker etter hellighet i hjertet og renhet i livet, synes å være forvirret og mismodige. Hele tiden ser de på seg selv og beklager sin mangel på tro. Og fordi de ikke har tro, føler de at de ikke kan forlange at Gud skal velsigne dem. Disse menneskene forveksler tro med følelse. De overser hvor enkel sann tro er og fører på den måten et stort mørke over sjelen. De burde vende sinnet bort fra seg selv og dvele ved Guds nåde og godhet og på nytt overveie hans løfter, og så ganske enkelt tro at han vil oppfylle sitt ord.UD 95.1

Vi skal ikke stole på vår tro, men på Guds løfter. Når vi vender oss bort fra våre tidligere overtredelser av hans lov og bestemmer oss for at vi skal være lydige for fremtiden, bør vi tro at Gud for Kristi skyld godtar oss og tilgir syndene våre.UD 95.2

Noen ganger vil mørke og mismot komme over sjelen og true med å overmanne oss. Men vi må ikke kaste bort vår frimodighet. Vi må ha blikket festet på Jesus samme hva vi føler. Vi må forsøke trofast å utføre alle pliktene vi vet om, og så hvile rolig på Guds løfter.UD 95.3

Stol ikke på følelser.— Til tider kan vi bli grepet av en følelse av uverdighet som vil bringe oss redsel. Men det er ikke noe bevis for at Gud har forandret sin holdning overfor oss, eller vi overfor ham. Vi skal ikke anstrenge oss for å oppnå en viss grad av følelse eller stemning i sinnet. Vi føler kanskje ikke den fred og glede i dag som vi følte i går, men i tro bør vi gripe Kristi hånd og stole like mye på ham når det er mørkt som når det er lyst.UD 95.4

Satan vil kanskje hviske: «Du er en altfor stor synder til at Kristus kan frelse deg.» Men når du vedgår at du i sannhet er syndig og uverdig, kan du møte fristeren med ropet: «Jeg påberoper meg Kristus som min Frelser ved forsoningens blod. Jeg stoler ikke på min egen fortjeneste, men på Jesu dyrebare blod, som renser meg. I dette øyeblikk klynger jeg meg i min hjelpeløshet til Kristus.» Kristenlivet må være et liv i stadig, levende tro. En ubøyelig tillit til Kristus og en fast tro på ham vil gi sjelen fred og trygghet.UD 95.5

Vær ikke mismodig.— Vær ikke mismodig fordi du synes at hjertet ditt er hardt. Alle hindringer, alle indre fiender, øker bare ditt behov for Kristus. Han kom for å ta bort stenhjertet og gi deg et hjerte av kjøtt. Se til ham for å få særlig nåde til å vinne over dine spesielle feil. Stå fast mot alle onde tilskyndelser når du blir angrepet av fristelser, og si til din sjel: «Hvordan kan jeg vanære min Forløser? Jeg har overgitt meg til Kristus. Jeg kan ikke gjøre Satans gjerninger.» Rop til den kjære Frelseren etter hjelp til å ofre alle avguder og å legge bort alle de syndene du kjæler for. La troens øye se Jesus der han står foran Faderens trone og viser sine sårede hender frem når han ber for deg. Tro at det kommer styrke til deg fra din dyrebare Frelser.UD 96.1

Betrakt Kristus.— Betrakt i tro de kronene som er lagt til side for dem som seirer. Hør de frelstes jublende sang: «Verdig, verdig er Lammet som ble slaktet og har kjøpt oss til Gud!» Forsøk å oppfatte disse scenene som en virkelighet. Da Stefanus, den første kristne martyr, utkjempet sin fryktelige kamp mot makter og myndigheter og mot ondskapens åndehær i himmelrommet, utbrøt han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.” Ap. gj. 7, 56. Verdens frelser ble åpenbart for ham. Han skuet ned til ham fra himmelen med den dypeste interesse, og det herlige lyset fra Kristi åsyn skinte på Stefanus med en slik klarhet at selv hans fiender så hans ansikt lyse som en engels ansikt.UD 96.2

Dersom vi lot tankene våre dvele mer ved Kristus og den himmelske verden, ville det bli en mektig inspirasjonskilde og støtte for oss mens vi kjemper Herrens kamper. Stolthet og kjærlighet til verden vil tape sin kraft når vi tenker på de herlighetene som finnes i det fagre landet som snart skal bli vårt hjem. Alle jordiske tillokkelser er av liten verdi når de blir sammenlignet med Kristi ynde.UD 96.3

Vend tankene i en annen retning.— Ingen må tro at de kan oppnå forvissningen om Guds kjærlighet uten at de selv gjør alvorlige anstrengelser. Når man lenge har tillatt sinnet å dvele utelukkende ved jordiske ting, er det vanskelig å forandre tankemønsteret. Det som øyet ser og øret hører, legger altfor ofte beslag på oppmerksomheten og opptar interessen.UD 97.1

Men dersom vi ønsker å gå inn i Guds stad og betrakte Jesus i hans herlighet, må vi venne oss til å se på ham med troens øye her. Kristi ord og hans karakter bør ofte være det som opptar tankene våre, og som vi samtaler om. Hver dag bør vi benytte en viss tid til bønn og meditasjon over disse hellige emner.UD 97.2

Helliggjørelsen et daglig verk.— Helliggjørelsen er et verk som foregår daglig. Ingen må bedra seg selv ved å tro at Gud vil tilgi dem og velsigne dem mens de tråkker på et av hans krav. Når man med forsett begår en eneste synd, bringer man Åndens vitnende stemme til taushet og skiller sjelen fra Gud. Til tross for alle oppløftende religiøse følelser kan Jesus ikke bo i det hjertet som tilsidesetter den guddommelige lov. Gud vil ikke ære andre enn dem som ærer ham.UD 97.3

«Når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver.” Rom. 6, 16. Dersom vi hengir oss til vrede, lyst, begjær, hat, egoisme eller noen annen synd, blir vi syndens tjenere. «Ingen kan tjene to herrer.” Matt. 6, 24. Dersom vi tjener synden, kan vi ikke tjene Kristus. En kristen kan merke tilskyndelsen til synd, for kjødet begjærer imot ånden, men ånden strider mot kjødet og vedlikeholder en uavbrutt kamp. Det er her vi trenger Kristi hjelp. Menneskelig svakhet forenes med guddommelig styrke, og troen utbryter: «Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» 1 Kor. 15, 57.UD 97.4

Dersom vi ønsker å utvikle en karakter som Gud kan god-kjenne, må vi danne oss riktige vaner i vårt religiøse liv. Dersom vi skal vokse i nåden og i det åndelige liv, er daglig bønn like viktig som mat for det fysiske velvære. Vi bør venne oss til ofte å løfte tankene opp til Gud i bønn. Dersom tankene farer hit og dit, må vi samle dem igjen. Ved iherdig anstrengelse vil dette etter hvert falle lett. Vi kan ikke uten fare skille oss fra Kristus et eneste øyeblikk. Han kan være med oss på ethvert steg, men bare dersom vi er oppmerksom på de vilkårene han har stilt.UD 97.5

Gjør kristendommen til en livsoppgave.— Vi må gjøre kristendommen til vår store livsoppgave og betrakte alt annet som underordnet. Alle sjelens, legemets og åndens krefter må ta del i den kristnes kamp. Vi må vende oss til Kristus for å få styrke og nåde, og når vi gjør det, skal vi gå av med seieren like visst som Jesus døde for oss. . . .UD 98.1

Vi må komme nærmere Kristi kors. Det første vi må lære om vi skal finne fred, er å vise anger ved korsets fot. Jesu kjærlighet — hvem er i stand til å forstå den? Den er uendelig ømmere og mer selvfornektende enn en mors kjærlighet. Dersom vi ønsker å forstå hva en menneskesjel er verd, må vi i levende tro betrakte korset og på den måten begynne å studere det som skal være emnet for de frelstes gransking og sang gjennom alle evighet. Verdien av vår tid og våre talenter kan bare bli vurdert når vi ser på den store summen som ble betalt for vår frelse. Hvilken utakknemlighet vi viser mot Gud når vi ved å holde tilbake fra ham vår kjærlighet og vår tjeneste berøver ham det som tilhører ham! Er det for mye at vi overgir oss til ham som har ofret alt for oss? Kan vi foretrekke verdens vennskap fremfor den udødelige heder som Kristus tilbyr — å «sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone”? Åp. 3, 21.UD 98.2

Helliggjørelse, et fremadskridende verk.— Helliggjørelse er et fremadskridende verk. Det trinnvise fremskrittet skildrer Peter for oss i disse ordene: «Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i godhet, godheten i innsikt, innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt i deres kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» 2 Pet. 1, 5—8. «Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle; da skal det gis dere en full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. 2 Pet. 1, 10. 11.UD 98.3

Her er nevnt en fremgangsmåte som kan gjøre oss sikker på at vi aldri skal falle. Den som arbeider slik for å føye den ene kristne dyd til den andre, har forsikring om at Gud vil følge mangfoldiggjørelsens plan når han skjenker dem Åndens gaver.UD 99.1

Til dem som har tatt imot den samme dyrebare tro, sier Peter: «Måtte dere få nåde og fred i rikt mål gjennom kunn-skapen om Gud og vår Herre Jesus!» 2 Pet. 1, 2. Alle som vil, kan ved Guds nåde stige oppover den lysende stigen som går fra jorden til himmelen, og til sist gå gjennom portene inn i Guds stad «med frydes ang og evig glede”. Es. 35, 10.UD 99.2

Prøvelsens verdi.— De prøver og vanskeligheter som møter oss i livet, er Guds redskaper til å rense og foredle vår karakter. Denne tilpasningsprosessen er ofte smertefull. Ste-nen skal hugges til og formes for å passe inn på sin plass i Herrens tempel. Det kan være en hard erfaring å bli slipt til på slipeskiven, men når stenen er ferdig tilpasset, fyller den sin plass. Herren legger ikke så meget og omhyggelig arbeid på verdiløst materiale. Bare hans egne dyrebare stener blir slipt til og formet så de vil passe inn i Herrens tempel. — I naturens tempel, side 19.UD 99.3

Kraftens hemmelige sted.— Nå og da vender mennesker seg til den Høyestes hemmelige sted og til den Allmektiges skygge. De blir der en tid, og resultatet viser seg ved edle handlinger. Så svikter deres tro, forbindelsen blir avbrutt, og livsgjerningen lider skade. Men Jesu liv var et liv i stadig tillit. Det ble opprettholdt gjennom et stadig samfunn med Gud, og hans tjeneste for himmelen og jorden var uten svikt eller vakling.UD 99.4

Som menneske ba han ydmykt foran Guds trone inntil hans menneskeskikkelse ble fylt av en himmelsk kraft som forente det menneskelige med det guddommelige. Han tok imot livet fra Gud og ga det videre til menneskene. — Education, side 80, 81.UD 100.1