ALVORLIGE HENSIKTER

Da de fire unge hebreerne fikk sin utdannelse ved kongens hoff i Babylon, følte de ikke at Herrens velsignelser skulle erstatte de harde anstrengelsene som ble krevd av dem. De studerte flittig, for de forsto at ved Guds nåde var deres skjebne avhengig av deres egen vilje og handling. De måtte bruke alle evnene sine i arbeidet, og ved en full og hel anvendelse av de kreftene de hadde, skulle de få mest mulig ut av de anledningene de hadde til å studere og arbeide.UD 125.1

Samarbeid med Gud.— Mens disse unge menn arbeidet på sin egen frelse, virket Gud på dem til å ville og å gjøre etter hans velbehag. Her blir betingelsene for å ha fremgang åpenbart for oss. Vi må gjøre vår del for at Guds nåde skal komme oss til nytte. Herren har ikke til hensikt å tvinge oss til å ville eller å handle. Hans nåde er gitt oss for at den skal virke i oss til å ville og å handle, men ikke for at den skal erstatte våre egne anstrengelser. Våre sjeler må vekkes til samarbeid. Den Hellige Ånd virker i oss slik at vi kan arbeide på vår egen frelse. Dette er den praktiske lærdommen som den Hellige Ånd forsøker å lære oss. «For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.» Fil. 2, 13.UD 125.2

På samme måte som Herren samarbeidet med Daniel og de tre vennene hans, vil han samarbeide med alle som alvorlig forsøker å være trofaste i hans tjeneste. Fine mentale egen-skaper og en høyverdig moralsk karakter er ikke et resultat av tilfeldigheter. Gud gir oss anledninger, og fremgang er avhengig av om vi gjør bruk av dem. Når forsynet baner vei for oss, må vi være raske til å oppfatte det og ivrige til å benytte oss av det. Det er mange som kan bli mektige dersom de slik som Daniel ville stole på Gud for å få nåde til å seire og styrke og evne til å utføre det arbeidet de er satt til.UD 125.3

Helhjertet tjeneste.— Jeg vender meg til dere unge. Vær trofaste. La hjertet være med i arbeidet deres. Etterlign ikke dem som er late og viser en delt tjeneste. Handlinger som ofte blir gjentatt, danner vaner, og vaner danner karakteren. Utfør tålmodig de små pliktene i livet. Så lenge dere undervurderer betydningen av å være trofast når det gjelder de små pliktene, vil deres karakterbygging være utilfredsstillende. I Den All-mektiges øyne er alle plikter viktige. Herren har sagt: «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» Luk. 16, 10. I en sann kristens liv er enhver plikt viktig.UD 126.1

Mange som sier at de er kristne, motarbeider Gud. Det er mange som venter at en eller annen stor oppgave skal bli gitt dem. Hver dag mister de anledningen til å vise sin trofasthet overfor Gud. Hver dag unngår de å utføre helhjertet de små pliktene i livet som de anser som uinteressante. Mens de venter på å få en eller annen stor oppgave der de kan bruke de store talentene de tror de har, og på den måten tilfredsstille de ærgjerrige lengslene sine, ebber livet deres ut.UD 126.2

Mine kjære unge venner, utfør det arbeidet som ligger nærmest. Vend oppmerksomheten mot en beskjeden oppgave som er innenfor rekkevidde. La sinn og hjerte være med når dere utfører dette arbeidet. Tving tankene deres til på for-standig måte å utføre de tingene dere kan gjøre hjemme. Da vil dere bli skikket for større oppgaver. Husk det som er skrevet om kong Esekias: «Alt det som han tok seg fore, . . . det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham.» 2 Krøn. 31,21.UD 126.3

Verdien av å konsentrere seg.— Evnen til å samle tankene om den oppgaven en har for seg, er til stor velsignelse. Gud-fryktige unge mennesker burde streve etter å oppfylle sine plikter med omtanke, holde tankene i de riktige banene og gjøre sitt beste. De burde forstå de pliktene de har nå, og utføre dem uten at tankene får lov å fare hit og dit. Den slags mentale øvelse vil være til nytte hele livet. De som lærer å samle tankene om det de er opptatt med uansett hvor ubety-delig oppgaven måtte synes, vil være til nytte for verden.UD 126.4

Kjære unge, vær alvorlige og hold ut. «Spenn derfor beltet fast om livet.» 1 Pet. 1, 13. Stå som Daniel, den trofaste hebreeren som satte seg fore i sitt hjerte å være tro mot Gud. Skuff ikke foreldre og venner. Og det er en annen dere må huske. Skuff ikke ham som elsket dere så høyt at han ga sitt liv for at det skulle bli mulig for dere å være Guds med-arbeidere.UD 127.1

Det høyeste motivet.— Ønsket om å ære Gud burde være det viktigste motivet for oss. Det burde få oss til å gjøre vårt ytterste for å benytte de privilegiene og anledningene som blir gitt oss, slik at vi kan lære hvordan vi skal bruke Herrens goder på en forstandig måte. Det burde få oss til å holde hjerne, ben, muskler og nerver i den aller sunneste tilstand, slik at vår fysiske styrke og mentale klarhet kan gjøre oss til trofaste forvaltere. Dersom egoistiske interesser får lov til å handle, vil det forkrøple sinnet og forherde hjertet. Og dersom de får lov til å ta kontrollen, vil de ødelegge den moralske kraften. Og så kommer skuffelsene. . ..UD 127.2

Den Gud som ga Daniel fremgang, gir sann fremgang til menn og kvinner i dag. Han som leste Daniels hjerte, så med velbehag på de rene motivene tjeneren hans hadde, og på hvor fast besluttet han var i å ære Herren. De som i sitt liv oppfyller Guds hensikt, må anstrenge seg omhyggelig og gjøre seg alvorlig flid med nøye å utføre det han krever av dem. — The Youth’s Instructor, 20. august 1903.UD 127.3

Varig glede.— Langs hele den bratte veien som leder opp til evig liv, finnes det kilder til glede og forfriskning for den trette vandrer. De som vandrer på visdoms veier, er glade selv i trengselen, for han som de elsker, vandrer usynlig sammen med dem. For hvert skritt oppover merker de mer tydelig hans hånd som leder dem, og for hvert skritt blir stien klarere opplyst av strålene fra hans herlighet. Deres lovsang tiltar i styrke, for endelig å blande seg med englenes sang foran Guds trone. — I naturens tempel, side 139.UD 127.4