FARLIGE FORNØYELSER FOR DE UNGE

Lysten etter spenning og behagelig underholdning er en fristelse og en snare for Guds folk, og særlig for de unge. Satan finner hele tiden på noe som skal trekke tankene bort fra det alvorlige arbeidet som skal berede oss for de begi-venhetene som ligger like foran oss. Gjennom verdslige men-nesker gir han oss en stadig strøm av opphisselser for å få dem som ikke er på vakt, til å ta del i verdslige forlystelser. Det er kino, foredrag og en uendelig variasjon av underhold-ning som er beregnet på å få oss til å elske verden, og når vi forener oss med verden, blir troen svekket.UD 320.1

Satan er en tålmodig arbeider, en oppfinnsom og livsfarlig fiende. Alltid når et uforsiktig ord blir uttalt, enten det er for å smigre eller for å få de unge til å betrakte en eller annen synd med mindre avsky, benytter han sjansen og gir den onde sæd næring, slik at den kan slå rot og gi en rik høst. Han er på alle måter en bedrager, en dyktig forfører. Han har mange garn som er fint vevd. De ser uskyldige ut, men de er så dyktig lagt at de kan fange de unge og uforsiktige. Vårt naturlige sinn ynder å dvele ved forlystelser og selvtilfredsstillelse. Det er Satans plan å fylle sinnet med et begjær etter verdslige fornøyelser, slik at det ikke er rom for spørsmålet: Hvordan står det til med min sjel?UD 320.2

En vanskelig tid.— Vi lever i en vanskelig tid for de unge. Den rådende påvirkningen i samfunnet går i retning av å la de unge få lov til å følge sine naturlige tilbøyeligheter. Dersom barna er veldig viltre, beroliger foreldrene seg selv med å si at når de blir eldre og begynner å resonnere selvstendig, vil de legge av seg sine dårlige vaner og bli nyttige menn og kvinner. Hvilken feiltakelse! De tillater i årevis en fiende å så sin sæd i hjertets hage og finner seg i at dårlige prinsipper får gro og bli sterkere og sterkere. Det virker som om de ikke ser de skjulte farene og den fryktelige slutten på den stien som for dem synes å ende i lykke. I mange tilfeller vil alt det arbeidet som senere blir ofret på disse unge, være til ingen nytte.UD 320.3

Stort sett står det dårlig til med fromheten blant slike som kaller seg kristne, og det er vanskelig for de unge å motstå den verdslige innflytelsen som mange menighetsmedlemmer er med på å fremme. Storparten av dem som i navnet er kristne, lever i virkeligheten for verden, selv om de bekjenner seg til å leve for Kristus. De fatter ikke hvor ypperlige de himmelske tingene er, og kan derfor ikke virkelig elske dem. Mange kaller seg kristne fordi kristendommen har et hederlig omdømme. De forstår ikke at ekte kristendom betyr å bære korset, og deres religion har liten makt til å hindre dem i å ta del i verdslige forlystelser.UD 321.1

Noen kan gå inn i ballsalen og ta del i alle de fornøyelsene som den kan tilby. Andre kan ikke gå så langt som dette, men likevel kan de ta del i lystige selskaper, utflukter, kino og andre verdslige fornøyelser. Og det skarpeste øyet vil ikke kunne oppdage noen forskjell mellom deres og de vantros oppførsel.UD 321.2

Slik som selskapslivet er i dag, er det ikke en lett oppgave for foreldre å holde barna i tømme og å undervise dem om det som Bibelen forteller er riktig. Barn blir ofte utålmodige når de blir holdt i tømme, og de ønsker å gjøre som de selv vil og gå og komme som det passer dem. Særlig i alderen fra ti til atten år har de lett for å mene at det kan ikke være farlig å gå dit hvor verdslig ungdom samles. Men erfarne kristne foreldre kan se faren. De kjenner barnas særegne sinnelag og vet hvilken virkning disse tingene kan ha på dem. Og fordi de ønsker at de skal bli frelst, bør de holde dem borte fra disse spennende fornøyelsene.UD 321.3

Tenk hvilken byrde som blir fjernet fra forsiktige og trofaste foreldres hjerte når barna av seg selv bestemmer seg for å forlate verdens forlystelser og bli Kristi disipler! Men selv ikke da må foreldrenes anstrengelser holde opp. Disse unge har nettopp for alvor begynt å kjempe mot synden og mot ondskapen i det naturlige hjertet, og de trenger på en særlig måte de råd og den påpasselige omsorgen som deres foreldre kan gi.UD 321.4

En tid med prøvelser foran de unge.— Unge sabbatsholdere som gir etter for verdens innflytelse, kommer til å bli satt på prøve. Vi er midt inni de siste dagers farer, og foran de unge ligger det en prøve som mange ikke har ventet. De vil bli ført inn i en fortvilt forvirring, og det vil vise seg om deres tro er ekte. De bekjenner seg til å vente på Menneskesønnen, men likevel har noen av dem vært et dårlig eksempel for de vantro. De har ikke vært villige til å gi slipp på verden, men har tatt del i utflukter og andre lystige samlinger. Og så har de unnskyldt seg med at de tok del i uskyldige fornøyelser. Men likevel er det svakhet for slike ting som skiller dem fra Gud og gjør dem til verdens barn.UD 322.1

Det er noen som alltid vender seg til verden. Deres menin-ger og følelser står mer i harmoni med den ånden som er der, enn med den ånden som Kristi selvfornektende etterfølgere skal ha. Det er helt naturlig at de vil foretrekke å være sammen med slike som er av en ånd som er mest mulig lik deres egen. Og slike har altfor stor innflytelse blant Guds folk. De er sammen med dem og har et navn iblant dem, men de er et eksempel for de vantro og for de svake og uomvendte i menigheten. I denne renselsestiden vil disse som kaller seg kristne, enten bli helt omvendt og helliggjort gjennom lydighet mot sannheten, eller de vil bli igjen i verden for å motta lønnen sammen med de verdslige.UD 322.2

Slike som søker forlystelser, kan Gud ikke regne med som sine etterfølgere. Bare slike som fornekter seg selv og som lever et måteholdent, ydmykt og hellig liv, er Jesu sanne etterfølgere. Og slike kan ikke ta del i den lystige og tomme samtalen med dem som elsker verden.UD 322.3

Adskilt fra verden.— Kristi sanne etterfølgere må gjøre ofre. De vil avsky verdslige fornøyelsessteder fordi de ikke kan finne Jesus der. De finner ikke noe som vil få dem til å tenke på himmelen og øke deres vekst i nåden. Lydighet mot Guds Ord vil hjelpe dem til å vende seg bort fra alle disse tingene og skille seg fra dem.UD 322.4

«Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matt. 7, 20), erklærer Frelseren. Alle Kristi sanne etterfølgere vil bære frukt til hans ære. I sitt liv vil de vitne om at Guds Ånd har utført en god gjerning i dem, og deres frukter er hellighetens frukter. Deres liv er opphøyet og rent. Gode gjerninger er den sikre frukt av sann gudsfrykt, og de som ikke bærer denne frukten, åpenbarer at de ikke har noen erfaring om det som hører Gud til. De er ikke grener på vintreet. Jesus sa: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære brukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jegi ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.» Joh. 15, 4. 5.UD 323.1

De som ønsker å tilbe den sanne Gud, må vende seg bort fra hver eneste avgud. Jesus sa til den lovkyndige: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud.» Matt. 22, 37. 38. De første fire budene i dekalogen krever at ikke noe må svekke vår hengivenhet til Gud. Heller ikke må noe hindre oss i å ha vår største lyst til ham. Vi kan ikke ha fremgang i vår kristne erfaring uten at vi legger til side alt som skiller oss fra Gud.UD 323.2

Menighetens store hode, som har valgt sitt folk ut av verden, krever av dem at de skal være skilt fra verden. Det er hans ønske at den ånd som finnes i hans bud, skal dra hans etterfølgere til ham og skille dem fra verdslige ting. Å elske Gud og holde hans bud er langt fra å elske verdens forlystelser og dens vennskap. Kristus og Bileal har ikke noe felles.UD 323.3

Løfter til de unge.— De unge som følger Kristus, står foran en kamp. De har et daglig kors de må bære for å komme ut fra verden og etterligne Kristi liv. Men det er mange dyrebare løfter som er skrevet ned for dem som tidlig søker Frelseren. Visdommen henvender seg til menneskenes barn: «Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.» Ord. 8, 17.UD 323.4

«Spenn derfor beltet fast om livet og vær våkne! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg. Vær lydige barn, og la dere ikke lenger lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; vær også dere hellige i all deres ferd: 1 Pet. 1, 13—15. «For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten. For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all uretferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.” Titus 2, 11—14. — Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 325—UD 324.1