DERE ER IKKE DERES EGNE

Av og til hører vi spørsmålet: Får jeg aldri gjøre det jeg vil? Får jeg aldri lov til å gå mine egne veier? Skal jeg alltid bli holdt i tømme? Kan jeg aldri følge mine egne tilbøyeligheter?UD 57.1

Jo mindre du følger dine egne tilbøyeligheter, desto bedre vil det være for deg og for andre. Den naturlige tilbøyelighet er blitt fordervet, og de naturlige kreftene er blitt misbrukt. Satan har brakt mennesket i strid med Gud. Hele tiden arbeider han for å ødelegge det guddommelige bildet i men-nesket. Derfor må vi ha kontroll over våre ord og våre hand-linger.UD 57.2

Resultat av full overgivelse.— Når Guds nåde tar hjertet i eie, viser det seg at de nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til å gjøre galt, må korsfestes. Et nytt liv under en ny ledelse må begynne i sjelen. Alt som blir gjort, må gjøres til Guds ære. Dette verket omfatter så vel det ytre som det indre mennesket. Hele mennesket, legeme, sjel og ånd, må underordne seg Gud for at det kan bli brukt av ham som et rettferdighetens redskap.UD 57.3

Det naturlige mennesket underkaster seg ikke Guds lov, og det kan i sannhet heller ikke gjøre det av seg selv. Men den som ved tro er blitt fornyet, lever Kristi liv fra dag til dag. Dag for dag viser han at han er klar over at han er Guds eiendom.UD 57.4

Legeme og sjel tilhører Gud. Han ga sin Sønn for å frelse verden, og på grunn av dette er vi blitt lovet en ny livsfrist, en prøvetid da vi kan utvikle en fullkommen lydig karakter. Gud har befridd oss fra syndens slaveri og gjort det mulig for oss å leve et nytt, omskapt liv i hans tjeneste.UD 57.5

All vår styrke tilhører ham. — Gud har satt sitt stempel på oss. Han har kjøpt oss, og han ønsker at vi skal huske at våre fysiske, mentale og moralske krefter tilhører ham. Alt, både tid, innflytelse, fornuft, sinnsstemning og samvittighet, tilhører Gud og skal bli brukt i overensstemmelse med hans vilje. De skal ikke brukes slik verden vil, for verden står under en leder som er fiendtlig innstilt mot Gud.UD 58.1

Legemet, der sjelen har sin bolig, tilhører Gud. Enhver sene og muskel er hans. Ikke under noen omstendighet må vi ved forsømmelse eller misbruk svekke et eneste organ. Vi skal samarbeide med Gud ved å holde legemet i den aller best mulige helsetilstand, slik at det kan være et tempel hvor den Hellige Ånd kan oppholde seg for å danne alle fysiske og åndelige krefter etter Guds vilje.UD 58.2

Sinnet må fylles med rene prinsipper. Sannheten må risses inn på sjelens tavler. Hukommelsen må fylles med Ordets dyrebare sannheter. Da vil disse sannhetene stråle ut fra livet som vakre juveler.UD 58.3

Verdien av en sjel.— Den pris Gud setter på sine henders gjerninger, og den kjærlighet han har til sine barn, er åpenbart i den gaven han brakte for å forløse menneskene. Adam falt under Satans herredømme. Han førte synden inn i verden, og med synden kom døden. Gud ga sin enbårne Sønn for å frelse mennesket. Det gjorde han for å være rettferdig og gjøre rettferdig alle som godtar Kristus. Mennesket solgte seg til Satan, men Jesus kjøpte menneskeslekten tilbake. . . .UD 58.4

Du er ikke din egen. Jesus har kjøpt deg med sitt blod. Grav ikke talentene dine ned i jorden. Bruk dem for ham. Uansett hva du arbeider med, så la Jesus være med deg. Dersom du oppdager at du mister kjærligheten til Frelseren, så slutt med det du holder på med, og si: «Her er jeg, Frelser, hva vil du jeg skal gjøre?» Han vil i sin nåde ta imot deg og elske deg storlig. Han vil rikelig tilgi, for han er nådig og langmodig og vil ikke at noen skal gå fortapt. . . .UD 58.5

Vi og alt det vi har, tilhører Gud. Vi burde ikke betrakte det som et offer å elske ham av hele vårt hjerte. Vi bør gi vårt hjerte til ham som et frivillig offer. — The Youth’s Instructor, 8. november 1900.UD 58.6

Beslutningen vi bør ta.— Det er farlig å stanse for å over-veie de fordeler det skulle kunne ha å følge Satans innskytel-ser. Synd fører alltid vanære og ulykke med seg for den som begår den, og den forfører og forblinder og gjør alt så tillok-kende. Våger vi oss med vilje inn på Satans område, har vi ikke lenger noe løfte om beskyttelse mot hans makt. Så langt det står til oss, bør vi stenge alle dører fristeren kunne finne en vei igjennom. — I naturens tempel, side 117, 118.UD 59.1