Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Kristus vår Frelser

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Kapittel 13—Jesus drar inn i Jerusalem

    Se, din konge kommer — Hosianna Den — dødsdømte by

    Jesus drog opp til Jerusalem for å ta del i påskefesten. Han var omringet av store skarer som også skulde til denne årlige høytid.KF 75.1

    Etter ordre fra Frelseren hentet to av hans disipler folen til en aseninne, forat Jesus på den kunde ri inn i Jerusalem. De bredte klærne sine over folen, og Mesteren satte seg på den. Så snart han hadde satt seg, gav luften gjenlyd av et mektig seiersrop. Den store skaren hilste ham som Messias, kongen. Over 500 år før hadde profeten beskrevet denne scenen:, «Fryd deg storlig, Sions datter! . . . Se, din konge kommer til deg . . . fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.» Sak. 9, 9.KF 75.2

    Alle sammen i denne skaren, som stadig ble større, var glade og fulle av begeistring. De kunde ikke gi ham kostbare gaver, men de bredte klærne sine ut som et teppe på veien. De brøt grener av de vakre oljetrærne og palmene og strødde dem på veien. De fulgte med Jesus og tenkte nå at han skulde stige opp på Davids trone i Jerusalem.KF 75.3

    Aldri før hadde Frelseren tillatt sine etterfølgere å gi ham en slik kongelig hyldest, men denne gangen ønsket han på en særskilt måte å åpenbare seg for verden som dens forløser.KF 75.4

    Guds Sønn skulde snart bli et offer for menneskenes synder. Hans menighet skulde ned gjennom tidene gjøre hans død til gjenstand for alvorlig overveielse og gransking. Det var derfor nødvendig at alles øyne nå skulde bli rettet mot ham.KF 75.5

    Etter et opptrin som dette kunde hans forhør og korsfes-telse aldri bli skjult for verden. Det var Guds hensikt at hver eneste begivenhet i de siste dagene av Frelserens liv skulde stå fram så tydelig at ingen makt i verden skulde kunne få dem til å bli glemt.KF 76.1

    I den store flokken som omgav Frelseren, var det levende beviser på hans kraft til å gjøre undrer. De blinde som hadde fått synet igjen av ham, gikk i spissen. De stumme hvis tunge han hadde løst, ropte hosianna høyest av alle. De krøplingene han hadde helbredet, sprang av glede og var de ivrigste til å bryte palmegrener av trærne og svinge dem for ham. Enker og faderløse opphøyde Jesu navn for hans barmhjertige gjerninger mot dem.KF 76.2

    De ulykkelige spedalske som var blitt renset ved et ord fra hans leper, bredte sine klær på veien. De som var vekket opp fra de døde på Frelserens ord, var også til stede. Og Lasarus som hadde sett forråtnelse i graven, men spm nå gledet seg i sin manndoms fulle styrke, var blant den glade skaren som fulgte Frelseren inn i Jerusalem.KF 76.3

    Etter hvert som flere og flere sluttet seg til flokken, ble de grepet av øyeblikkets begeistring og tok del i de rop som gav gjenlyd i ekko fra fjell til fjell og fra dal til dal: «Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» Matt. 21, 9.KF 77.1

    Mange fariseere var vitner til dette opptrin, og det mishaget dem. De følte at de holdt på å miste sin innflytelse over folket. De forsøkte alt de kunde for å få skaren til å tie, men alle truslene og forestillingene øket bare begeistringen.KF 77.2

    Da de fant ut at de ikke kunde styre folket, trengte de seg gjennom flokken bort til Jesus og sa til ham: «Mester, irettesett dine disipler!» De søkte å få ham til å forstå at et slikt støyende opptrin var ulovlig og at øvrigheten ikke vilde tillate det. Jesus svarte: «Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.» Luk. 19, 39. 40.KF 77.3

    Dette triumftog var forordnet av Gud selv. Det var forutsagt av profetene, og ingen jordisk makt kunde stanse det. Guds verk vil alltid gå fremad, tross alt det menneskene kan gjøre for å hindre eller ødelegge det.KF 77.4

    Da skaren kom opp til toppen av et fjell med utsikt over Jerusalem, lå byen utbredt foran dem i all sin herlighet. Alle vendte sine øyne mot Frelseren. De ventet å se i hans ansikt den samme beundring som de selv nærte.KF 77.5

    Jesus gjorde holdt, og mens en sorgens sky bredte seg over ansiktet hans, så skaren med forbauselse at han brast ut i heftig gråt. De som stod omkring Frelseren, kunde ikke forstå årsaken til denne sorg, men han gråt over byen som var dømt til ødeleggelse. Han hadde hatt særlig stor omhu for den, og det smertet ham dypt når han tenkte på at den snart skulde legges øde.KF 77.6

    Med sorgtynget hjerte ropte han: «Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! men nå er det skjult for dine øyne. For de dager skal komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp om deg og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne sten på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.» Luk. 19, 42 — 44.KF 77.7

    Dersom innbyggerne i Jerusalem hadde gitt akt på Jesu lære og antatt ham som sin Frelser, vilde byen ha stått til evig tid. Den kunde være blitt rikenes dronning, en fullkommen fri by fri i den kraft som den fikk fra Gud.KF 78.1

    Da vilde ingen væpnede soldater ha stått vakt ved dens porter, ikke noe romersk banner vilde ha vaiet over dens murer. Fra Jerusalem vilde fredens budskap ha gått ut til alle nasjoner. Den vilde ha blitt verdens herlige krone og pryd.KF 78.2

    Men jødene hadde forkastet sin Frelser. De stod nettopp i ferd med å korsfeste sin konge. Og når solen gikk ned den kvelden, vilde Jerusalems skjebne for evig være avgjort. (Omtrent 40 år senere ble Jerusalem helt ødelagt og brent av den romerske hær.)KF 78.3

    De øverste i Jerusalem hadde fått beskjed om at Jesus nærmet seg byen med en stor flokk tilhengere. De gikk imot ham i håp om å kunne spre skaren. De opptrådte med stor myndighet og spurte: «Hvem er dette?» Matt. 21, 10.KF 78.4

    Fylt av Guds Ånd svarte disiplene: «Adam kan fortelle dere det: Han er kvinnens sæd som skal knuse slangens hode.»KF 78.5

    «Spør Abraham, han kan fortelle dere det: Han er Melkisedek, kongen av Salem, Fredsfyrsten.»KF 78.6

    «Jakob kan fortelle dere det: Han er løven av Juda stamme.»KF 78.7

    «Esaias kan fortelle dere det: Han er Immanuel, Under, Rådgiver, veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste.»KF 78.8

    «Jeremias kan fortelle dere det: Han er Davids rot, Herren, vår rettferdighet.»KF 78.9

    «Daniel kan fortelle dere det: Han er Messias.»KF 79.1

    «Hoseas kan fortelle dere det: Han er Herren, Hærskarenes Gud, Herren er hans ihukommelses navn.»KF 79.2

    «Døperen Johannes kan fortelle dere det: Han er det Guds lam som bærer verdens synd.»KF 79.3

    «Den store Jehova har selv ropt det ut fra sin trone: Denne er min sønn, den elskede!»KF 79.4

    «Vi, hans disipler, vitner: Denne er Jesus, Messias, Livets fyrste, Forløseren.»KF 79.5

    «Ja, endog fyrsten over mørkets makter anerkjenner ham og sier: Jeg kjenner deg, hvem du er, du Guds hellige.»KF 79.6

    Jerusalem hadde vært som et barn han hadde omsorg for, og lik en hjærlig far som sørger over sin sønn som er kommet på avveier, grat Jesus over den elskede stad. Hvordan skal jeg kunne gi deg opp? Hvordan skal jeg tåle å se deg overgitt til ødeleggelse? Må jeg la deg gå din egen vei for å fylle din ondskaps mål? En eneste sjel har så stor verdi at ver-dener er ubetydelige i sammenlikning med den. Her gikk en hel nasjon tapt. Når solen snart gikk ned under horisonten, var Jerusalems nådedag forbi. Men Kristi store kjærlighets hjerte bad ennå for Jerusalem. KF 79.7

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents