Leder i landet

Kongen undersøkte saken nærmere og fant at det han hadde fortalt, var sant. Josef var den eneste i hele riket som hadde visdom nok til å påvise faren som truet landet, og hvordan man skulle møte den. Kongen var overbevist om at han også var best skikket til å sette i verk den planen han hadde foreslått. Det var tydelig at en guddommelig makt stod ham bi, og at det ikke fantes noen blant kongens embetsmenn som var så godt kvalifisert til å ta seg av statens styre og stell i denne krisetiden. At han var hebreer og slave, betydde lite mot hans visdom og sunne dømmekraft. Kongen sa til sine rådgivere: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?”AoO1 203.2

Utnevnelsen ble foretatt, og Josef fikk denne overraskende melding: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du. Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg.» Deretter gav han Josef de offisielle tegn på hans høye embete. Farao tok sin seglring av hånden og satte den på Josefs hånd. Så kledde han ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham. Han lot Josef kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte foran ham: Abrek! — bøy kne.AoO1 203.3

«Han satte ham til herre over sitt hus, til styrer over alt det han eide. Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin egen vilje og lære hans eldste sin visdom.»2 Fra fangehullet ble Josef opphøyet til hersker over hele Egypt. Det var en meget ærefull posisjon, men den var vanskelig og farefull.AoO1 203.4

Det er ikke uten problemer å være på toppen. Stormen lar gjerne den lille blomsten dypt nede i dalbunnen stå i fred, mens den velter det staselige treet som vokser oppe i høyden. Slik kan de som har bevart sin rettskaffenhet under beskjedne levekår, bli dratt ned i fordervelsen på grunn av de fristelser som følger med fremgang og ære.AoO1 203.5

Josefs karakter bestod prøven både i medgang og motgang. Han viste den samme troskap da han stod i faraos slott som da han satt i fengslet. Han var hele tiden en fremmed i et hedensk land, skilt fra sin egen slekt som tilbad Gud. Men han trodde fullt og fast at Gud hadde ledet ham, og i ubrytelig tillit til Gud utførte han de plikter som stillingen førte med seg. Gjennom Josef ble kongens og stormennenes oppmerksomhet ledet mot den sanne Gud. Selv om de fortsatt holdt fast på avgudsdyrkelsen, lærte de å respektere de prinsipper som kom til syne i livet og karakteren hos et menneske som tilbad Gud.AoO1 203.6