Et liv i sorgens skyggeland
Jakobs livskveld var fylt med fred og hvile etter et urolig og anstrengende liv. Mørke skyer hadde ofte tårnet seg opp foran ham, men hans siste dager ble opplyst av en stråleglans fra himmelen. Skriften sier at «ved kveldstid skal det være lyst”. Og i Salmenes bok sies det på denne måten: «Gi akt på den som er hel i sin ferd, og se på den som er oppriktig! Det er fremtid for fredsæl mann.»1AoO1 218.3
Jakob hadde syndet og måtte lide meget for det. År fulle av strev, be-kymring og sorg hadde vært hans lodd siden den dagen da hans store synd tvang ham til å flykte bort fra farens telt. Han ble en hjemløs flyktning, skilt fra sin mor som han aldri fikk se igjen. Sju år måtte han arbeide for å få henne som han elsket, men bare for å bli skammelig bedratt. Tjue lange år hadde han slitt for en grisk og grådig slektning. Han så at rikdommen økte, og omkring ham vokste sønnene opp. Men han fant liten glede i det urolige og splittede hjemmet.AoO1 218.4
Jakob ble drevet til fortvilelse over datterens skam, brødrenes hevn, Rakels død, Rubens naturstridige atferd, Judas synd, det grusomme bedrag mot ham selv og den umenneskelige ondskap mot Josef. En lang rekke dystre og onde ting kom frem i dagen. Gang på gang måtte han høste fruktene av sitt første feiltrinn, og igjen og igjen så han at hans egne sønner gjentok de synder han selv hadde gjort seg skyldig i. Men hvor bitter lærepengen enn hadde vært, hadde den likevel gjort sin virkning. Selv om tukten hadde vært hard, brakte den «fred og rettferd som frukt”.2AoO1 218.5
Det inspirerte ord er omhyggelig med også å omtale feilene hos de gode personene som utmerket seg ved å stå i gunst hos Gud. Ja, deres feil blir ofte omtalt mer fullstendig enn deres dyder. Mange har undret seg over dette, og det har gitt vantro mennesker anledning til å spotte Bibelen. Men egentlig er det et av de sterkeste beviser på at den taler sannhet, at kjensgjerningene ikke blir glattet over, og at syndene hos hovedpersonene ikke blir skjult. Menneskesinnet er gjerne så fordomsfullt at det er umulig å gjøre vanlig historie helt upartisk. Hadde Bibelen vært skrevet av personer uten guddommelig inspirasjon, ville den utvilsomt ha fremstilt de store personenes karaktertrekk i et langt mer smigrende lys. I stedet har vi fått en korrekt fremstilling av deres erfaringer.AoO1 218.6
Selv mennesker som nøt spesiell gunst hos Gud, og som han betrodde stort ansvar, ble somme tider over-vunnet av fristelse og falt i synd, akkurat som vi i dag kjemper, vakler og ofte begår feil. Deres liv med alle feil og gale påfunn ligger åpent for oss både til oppmuntring og advarsel. Hvis de hadde vært fremstilt som feilfrie mennesker, ville vi arme syndere kanskje ha fortvilt over våre egne feil-grep. Men når vi ser hvordan også de kjempet med mismot, hvordan de falt i fristelse, men likevel fattet nytt mot og seiret ved Guds nåde, blir vi opp-muntret i vårt jag etter rettferdighet. For også disse menn i fortiden ble noen ganger slått ned. Men de kom på fote igjen og ble velsignet av Gud. På samme måte kan vi bli seiervinnere i Jesu kraft.AoO1 219.1
Men deres livsløp kan også tjene som advarsel for oss. Det viser at Gud under ingen omstendigheter vil unnskylde den som gjør det gale. Han ser synden hos dem han elsker mest, og han behandler dem enda strengere enn dem som har mindre lys og derfor mindre ansvar.AoO1 219.2