Arbeidets privilegium kontra spørsmålet om lønn

De som tenker mer på lønnen enn den forrett det er å være en Herrens tjener, og som påtar seg arbeidet og har den innstilling at de først og fremst er opptatt av den lønnen de skal få, bringer ikke selvfornektelse og selvoppofrelse inn i arbeidet. Den siste mannen som ble leid, trodde husbondens ord: “deg vil gi dere det som rett en” (Matt 20,4). De visste at de ville få alt det de fortjente. De ble kalt først, fordi de brakte tro inn i sitt arbeid. Hvis de som hadde arbeidet hele dagen, hadde vist en elskelig, tillitsfull innstilling i sitt arbeid, ville de ha fortsatt å være de første.PFG2 182.1

Herren vurderer det arbeid som er gjort, ved den innstilling det er gjort i. Om det er sent, vil han ta imot angrende syndere som kommer til ham i ydmyk tro, og er lydige mot hans bud.PFG2 182.2

Kristus advarer sine tjenere mot å kjøpslå om en bestemt sum, som om deres mester ikke ville behandle dem på ærlig vis. Han fortalte denne lignelsen for å vise at de som murrer, ikke vil få noen sympati på grunn av sin antatte årsak til å klage. — Manuskript 87, 1899.PFG2 182.3

Sann fremgang får aldri den som stadig prøver å oppnå høyere lønn, og som gir etter for den fristelsen som fører ham bort fra det arbeid som Herren har utpekt ham til. Det kan aldri bli fremgang for noe menneske, noen familie, noe firma eller noen institusjon uten at Guds visdom leder. — Brev 2, 1898 (Traktaten “To the Leading Men in Our Churches”, side 4).PFG2 182.4