En gjentagelse av tidligere fanatisme
(En uttalelse av Ellen White til predikantene ved Generalkonferensen 17. april 1901).PFG2 30.3
Jeg er blitt instruert i forbindelse med de nylige erfaringer som brødre i Indiana har hatt, og det de har undervist menighetene om. Gjennom denne erfaring og undervisning har fienden virket for å føre mennesker vill.PFG2 30.4
Den undervisning som er gitt i forbindelse med det som er omtalt som “hellig kjød”, er feilaktig. Alle kan nå oppnå hellige hjerter, men det er ikke riktig i dette livet å gjøre krav på å ha en hellig natur. Apostelen Paulus sier: “For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt” (Rom 7,18). Til dem som har strevd så hardt for ved tro å oppnå “hellig kjød”, vil jeg si: Du kan ikke oppnå det. Ikke en eneste av dere har en hellig natur. fkke noe menneske på jorden har en hellig natur. Det er en umulighet.PFG2 31.1
Hvis de som så frimodig snakker om fullkommenhet i kjødet, kunne se tingene i det sanne lys, ville de med forferdelse vike tilbake for sine formastelige ideer. Ved å vise dem villfarelsen i deres antagelser om en hellig natur, søker Herren å hindre mennesker fra å konstruere noe på grunnlag av hans utsagn som fører til forurensning av kropp, sjel og ånd. Hvis denne del av læren ble ført bare litt videre, ville det resultere i krav om at dens taJsmenn ikke kunne synde, at siden de har en hellig natur, vil alle deres handlinger være hellige. Hvilken dør for fristelser ville ikke da bli åpnet!PFG2 31.2
Skriften lærer oss at vi skal søke helliggjøreIse av kropp, sjel og ånd. I denne gjerning skal vi samarbeide med Gud. Det kan gjøres mye for å gjenopprette det moralske bilde av Gud i mennesket, og å forbedre de fysiske, mentale og moralske evner. Det kan gjøres store forandringer i organismen ved å være lydig mot Guds lover og ikke føre inn i kroppen noe som gjør den uren. Vi kan ikke gjøre krav på å ha en fullkommen natur. Likevel kan vi ha en kristen fullkommenhet i sjelen. Ved det offer som er gitt for vår skyld, kan synd bli fullkomment tilgitt. Vi er ikke avhengige av hva mennesker kan gjøre, men av hva Gud kan gjøre for mennesker gjennom Kristus. Når vi overgir oss helt til Gud og tror fullt og helt, renser Kristi blod oss for all synd. Samvittigheten kan bli frigjort fra fordømmelse. Ved tro på hans blod kan alle bli fullkomne i Kristus Jesus. Gud være takk for at dette ikke er umulig. Vi kan gjøre krav på helliggjøreIse. Vi kan nyte Guds velbehag. Vi skal ikke bekymre oss over hva Kristus og Gud tenker om oss, men hva Gud tenker om Kristus, vår stedfortreder. Dere er godtatt i Guds kjære Sønn. Herren viser den som angrer og tror, at Kristus tar imot den som overgir seg til ham, for at han skal bli dannet og formet i hans lignelse.PFG2 31.3
Mens Jesus levde her på jorden, kunne han ha gjort slike avsløringer at alle menneskelige oppdagelser ville blitt henvist til glemsel og bli skjøvet i bakgrunnen. Han kunne ha åpnet dør etter dør til hemmeligheter, og det sikre resultat ville blitt mange åpenbareiser av evige realiteter. Han kunne ha uttalt ord som ville ha vært som en nøkkel til å åpne for hemmeligheter som ville ha fengslet sinnet i generasjoner helt til tidens ende. Men Kristus åpner ikke de mangfoldige dører som menneskelig nysgjerrighet har strevd etter å få adgang til. Han tilbereder ikke et festmåltid som ville vise seg å være ødeleggende for folks høyeste interesser. Det var ikke kunnskapens tre han kom for å plante, men livets tre. ...PFG2 32.1
Det er pålagt meg å si til dem i Indiana som fremholder fremmede læresetninger: Dere gir Guds dyrebare og betydningsfulle verk en feilaktig utforming. Hold dere innenfor Bibelens grenser. Ta Kristi undervisning og gjenta den om og om igjen. Husk at “visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred” (Jak 3,17.18).PFG2 32.2
Når mennesker får en hellig natur, vil de ikke fortsette å være på jorden, men bli tatt til himmelen. Selv om vi får tilgivelse for synd i dette liv, blir ikke resultatene av den helt fjernet. Det er ved sitt komme at Kristus “skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten” (Fil 3,21). ...PFG2 32.3
Mens arbeidet har gått frem, har det igjen og igjen oppstått fanatiske bevegelser. Når saken så har vært fremstilt for meg, er jeg blitt pålagt å bære frem budskaper i likhet med det jeg bærer frem til mine brødre i Indiana. Herren har undervist meg om at denne bevegelsen i Indian_ er av den samme karakter som tidligere års bevegelser. I deres møter har det vært legemlig aktivitet i likhet med det jeg var vitne til i forbindelse med den slags bevegelser i tidligere tid.PFG2 32.4
Under skuffelsen som fant sted etter at tiden i 1844 var gått forbi, oppstod det fanatisme av forskjellig slag. Noen mente at de rettferdiges oppstandelse alt hadde funnet sted. Jeg ble sendt med et budskap til dem som trodde dette, slik som jeg nå har et budskap til dere. De erklærte at de var blitt fullkomne, at legeme, sjel og ånd var hellige. De frembrakte lignende foreteelser som dere har gjort, og de forvirret både sitt eget og andres sinn med de underfulle antagelser de hadde. Disse menneskene var likevel våre kjære trossøsken, og vi lengtet etter å kunne hjelpe dem. Jeg gikk til de møter de hadde. Det var stor opphisselse med larm og forvirring. En kunne ikke skjelne det ene fra det andre. Noen syntes å ha et syn og falt til gulvet. Andre hoppet, danset og skrek. De erklærte at fordi deres naturlige menneske var renset, var de rede til å bli forvandlet. Dette gjentok de om og om igjen. Jeg bar frem mitt vitnesbyd i Herrens navn med hans irettesettelse av disse manifestasjoner.PFG2 33.1
Noen av dem som var med i disse bevegelser, fikk sin sunne fornuft igjen og ble klar over sin villfarelse. Noen hadde vært utmerkede, ærlige mennesker, men de tenkte at en helliggjort natur ikke kunne synde, og slik var de blitt fanget i Satans snare. De hadde ført sine ideer så langt at det ble til skade for Guds sak. De angret bittert, og noen ble senere blant våre mest pålitelige menn og kvinner. Men det var andre som alltid senere gikk omkring og var bedrøvet. Vi kunne ikke noen gang få dem til å føle at de var verdige til å arbeide for den frelser hvis dyrebare sak de hadde vanæret såsterkt.PFG2 33.2
Som resultat av slike fanatiske bevegelser som jeg har beskrevet, har noen personer som ikke på noen måte har vært ansvarlige for dem, mistet sin forstand. De kunne ikke få slike scener med opphisselse og uro til å harmonere med deres egen dyrebare erfaring som de tidligere hadde hatt. De ble presset ut over alle grenser til å ta imot dette feilaktige budskap. Det ble lagt frem for dem slik at hvis de ikke gjorde det, ville de gå fortapt. Som et resultat av dette kom deres sinn ut av balanse, og noen ble sinnssyke. Slike hendelser bringer sannhetens sak i vanry og hindrer forkynnelsen av det siste nådens budskap til verden.PFG2 33.3