Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

På fast grunn 2

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    VI SKAL SE VÅRE BARN IGJEN

    Trøst til en mor som mistet sitt barn

    Når du forteller din erfaring i forbindelse med ditt barns død, og hvordan du bøyde deg for Gud i bønn mens du overgav din vilje til din himmelske Far og overlot saken til ham, så rører det mitt morshjerte. Jeg har gjennomgått en erfaring som likner den erfaring du nettopp har hatt.PFG2 257.4

    Da min eldste sønn var seksten år gammel, ble han slått ned av sykdom. Hans tilfelle ble betraktet som kritisk. Han kalte oss til sin sykeseng og sa: “Far og mor, det vil bli vanskelig for dere å måtte skilles fra deres eldste sønn. Hvis Herren ser det tjenlig å spare mitt liv, vil jeg være glad for det, for deres skyld. Hvis det er til det beste for meg og til hans navns ære at mitt liv skal avsluttes nå, så vil jeg si at det'er vel med min sjel. Far, gå for deg selv og be, og mor, gå for deg selv og be. Så vil dere få et svar som er i overensstemmelse med min frelsers vilje, ham som både dere og jeg elsker.” Han var redd for at hvis vi bad sammen, ville vår medfølelse styrkes, og vi ville be om det som ikke ville være best for Herren å gi oss.PFG2 258.1

    Vi gjorde som han sa, og våre bønner liknet dine på ethvert punkt. Vi fikk ikke noen visshet for at vår sønn skulle bli frisk igjen. Han døde i full tillit til Jesus, vår frelser. Det var et tungt slag for oss, men selv i døden var det en seier, for hans liv var skjult med Kristus i Gud.PFG2 258.2

    Før min eldste gutt døde, ble min lille baby dødssyk. Vi bad, og tenkte at Herren ville spare vår lille skatt, men vi måtte lukke hans øyne i døden og legge ham bort til hvilen i Jesus inntillivgiveren skal komme og vekke opp sine dyrebare som han elsker, til herlig udødelighet.PFG2 258.3

    Så ble min mann tatt fra meg, den trofaste Jesu Kristi tjener, som stod ved min side i 36 år, og jeg ble latt tilbake for å arbeide alene. Han sover i Jesus. Jeg gråter ikke ved hans grav. Men jeg savner ham svært. Og jeg lengter etter hans ord med råd og klokskap. Jeg lengter etter å høre hans bønner smelte sammen med mine om lys og ledelse og om visdom til å vite hvordan arbeidet skal planlegges og utformes.PFG2 258.4

    Men Herren har vært min rådgiver, og han vil gi deg nåde til å bære ditt smertelige tap.PFG2 258.5

    Du spør om din lille vil bli frelst. Svaret har du i Kristi ord: “La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til” (Luk 18,16).PFG2 258.6

    Husk profetien: “Så sier Herren: Hør, det lyder klagerop i Rama, det er noen som gråter sårt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste. ... Så sier Herren: Hold opp med å gråte, tørk tårene fra dine øyne! Du skal få lønn for ditt strev, sier Herren, de skal komme hjem fra fiendeland. Det er håp for din fremtid, sier Herren, barna skal vende hjem til sitt land” (Jer 31,15-17).PFG2 259.1

    Dette løftet er ditt. Du kan bli trøstet og ha tillit til Herren. Han har ofte undervist meg om at mange små vil bli lagt til hvile før trengselens tid. Vi skal se våre barn igjen. Vi skal møte dem og kjenne dem i himmelen. Sett din lit til Herren, og vær ikke redd. — Brev 196, 1899.PFG2 259.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents