Et budskap til en som gjør krav på å ha syner

Skrevet fra Washington. D.C.,

24 mai 1905.

Jeg er blitt spurt om hvilken stilling vi bør ta til den virksomhet som drives aven søster i Tyskland som gjør krav på å ha syner.PFG2 99.1

Det ord som Herren gav meg siste natt, er at Gud ikke henviser sitt folk til denne søster for å få råd. Hvis vi oppmuntrer henne i den gjerning som hun mener at hun er kalt til å utføre, og det budskap hun bærer frem, vil det være årsak til stor forvirring. Herren har ikke pålagt henne å si hva den ene og den andre skal gjøre. Han sier til sitt folk: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett” (Matt 11,28-30). “Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren” (Jak 1,5-7).PFG2 99.2

Undervis om at den enkelte må søke Gud om ledelse, om å granske Skriften, og at trossøsken rådslår sammen i ydmykhet, i bønn og med en levende tro. Men dere må ikke oppmuntre denne søster til å tro at Herren har gitt henne budskaper til folket. Det lys jeg har fått angående denne saken er at dersom denne søster skulle bli oppmuntret til å mene at hun har fått budskaper til andre, ville følgene bli sørgelige, og hun vil stå i fare for å tape sin egen sjel.PFG2 99.3

Mitt budskap til henne er: “Vandre ydmykt med Gud, og se hen til ham for din egen del. Gud har ikke gitt deg den oppgaven å peke ut andres plikt. Du kan imidlertid bli en hjelper hvis du er en oppriktig kristen som søker å oppmuntre andre og ikke gjør krav på å ha overnaturlige åpenbaringer. — Manuskript 64, 1905.PFG2 100.1