Frelsen er forening med Kristus

Er vi som et særskilt folk, en hellig forsamling, så ufølsomme overfor den kjærlighet Gud har vist oss, og som ikke kan uttrykkes i ord? Frelse er ikke å bli døpt eller å ha vårt navn i menighetens protokoller, heller ikke å preke sannheten. Frelse er en levende forbindelse med Jesus Kristus, å bli fornyet i hjertet og la Kristi gjerning bli en troens og en kjærlighetens tjeneste, i tålmodighet, saktmodighet og håp. Enhver som er forent med Kristus, vil være en levende misjonær for alle som er omkring. Han vil virke for dem som er nær, og dem som er langt borte. Han vil ikke ha interesse bare for en del av Guds verk. Han vil ikke bare,Være interessert i å bygge opp en gren av verket som han selv har ansvaret for, og la sin iver ta slutt der. Alle vil arbeide med interesse for at hver gren skal bli sterk. Det vil ikke finnes noen kjærlighet til selvet, noen selvisk interesse. Saken er ett, og sannheten er et stort hele.PFG2 382.3

Det er på sin plass å spørre seg selv i dypt alvor: “Kjeler jeg for misunnelse, får sjalusi lov til å ha en plass i mitt hjerte?” Hvis det er tilfellet, bor Kristus ikke der. “Elsker jeg Guds lov, er Jesu Kristi kjærlighet i mitt hjerte?” Hvis vi elsker hverandre slik som Kristus elsker oss, blir vi rede for den velsignede himmel med fred og hvile. Der vil det ikke være noen som kjemper for å bli først, for å ha overherredømme. Alle vil elske sin neste som seg selv. Å, om Gud ville åpne våre menigheters forståelse, og tale til hjertene ved å vekke opp medlemmene enkeltvis. ...PFG2 383.1

De som har innrettet seg behagelig i Sion, trenger å bli vekket opp. De som har sannheten, har et stort ansvar. Likevel føler de ikke vekten av byrde for sjeler. Å, om de som bekjenner seg til sannheten, ville våkne opp, ta på seg Kristi åk og bære hans byrder! Det er ikke tilstrekkelig bare med en nominell int_resse, men en uselvisk interesse lik den Kristus hadde, en intens iver som ikke vil sløvne under vanskeligheter eller kjølne når urettferdigheten tar overhånd.PFG2 383.2

Jeg ønsker å tale til vårt folk i hver menighet i Amerika. Våkn opp fra de døde, og Kristus vil gi dere liv. Mennesker omkommer på grunn av mangel på sannhetens lys slik som det er i Jesus. Vi står like på grensen til den evige verden. Godværs-kristne vil det ikke bli spørsmål om i denne gjerning. Det behøves ingen sentimental og smakfull religion i denne tid. Det må være intensitet i vår tro og i kunngjøringen av sannheten. Sataniske redskaper får nytt liv, og dette gjør at de vil arbeide med en kraft som vi hittil ikke har vært klar over. Skal da ikke en ny kraft ovenfra ta Guds folk i besittelse? Vi må inntrengende henstille til folk om å ta imot sannheten og dens helliggjørende innflytelse. Vi må be inderlig til Gud, og kjempe i bønn slik at vårt håp som et folk ikke må grønnes på antagelser, men på evige realiteter. Ved det bevismateriale som finnes i Guds ord, må vi vite for oss selv om vi er i troen, om vi er på vei til himmelen eller ikke. Guds lover karakterens moralske standard. Samsvarer vi med med dens krav? Bringer Guds folk sin eiendom, sin tid, sine talenter og hele sin innflytelse inn i verket for denne tid? Vi må våkne opp. “Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd” (Kol 3,1). — Brev 55, 1886.PFG2 383.3

Etter som vi nærmer oss tidens slutt, vil det oppstå flere forbund med større makt. Disse vil skape en innflytelse imot sannheten og danne nye partier av slike som bekjenner seg til å tro, men som vil sette sine egne bedrageriske teorier ut i livet. Frafallet vil øke. “Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra ondemaktem (1 Tim 4, 1). Mennesker har gått i forbund med hverandre for å gå imot himmelens Herre og Gud, og menigheten er bare halvveis våken overfor denne situasjon. Det behøves mye mer bønn, mye mer av alvorlige anstrengelser blant bekjennende kristne.PFG2 384.1

Sataniske redskaper i menneskelig skikkelse vil ta del i denne siste strid for å stå imot oppbyggingen av Guds rike. Ogsåhimmelske engler i menneskelig forkledning vil være til stede der hvor kampen står. De to motstridende partier vil fortsette å eksistere til det siste store kapittel av denne verdens historie blir avsluttet. Sataniske redskaper er i hver eneste by. Vi har ikke råd til å unnlate å være på vakt et øyeblikk. De trofaste, standhaftige troende vil be mer og mer, og de vil snakke mindre om ting av liten betydning. Vitnesbyrd som vil oppmuntre de svake og trengende, vil stadig mer avgjort og klart komme fra deres lepper. Dette er ikke tiden da Guds folk skal være sveklinger og hverken være det ene eller det andre. Alle bør granske Guds ord med flid. Vi må være sterke i Herren og i hans veldes kraft. Vi kan ikke leve på slump og være sanne kristne. — “The Review and Herald”, 5. aug. 1909.PFG2 384.2