Ingen grunn til frykt
Det er ingen grunn til å tvile på eller frykte for at verket ikke vil lykkes. Gud går foran, og han vil sette alt i rette skikk. Hvis noe trenger å justeres i forbindelse med verkets ledelse, vil Gud ta seg av det. Han vil utvirke at det som er feil, blir rettet. La oss ha tro på at Gud vil føre det ærerike skipet med hans folk om bord sikkert i havn.PFG2 391.2
Da jeg for mange år siden reiste sjøveien fra Portland, Maine, til Boston, kom vi ut i en storm, og store bølger kastet oss frem og tilbake. Lysekronene falt ned, og de store koffertene rullet fra side til side som baller. Passasjerene var redde, mange skrek opp og ventet med engstelse på døden.PFG2 391.3
Etter en stund kom losen om bord. Kapteinen stodi nærheten av losen idet denne tok over styringen, og han gav uttrykk for frykt for den kursen skipet ble styrt etter. “Vil du overta?” spurte losen. Kapteinen var ikke klar til det, for han visste at han ikke kjente farvannet godt nok.PFG2 391.4
Noen av passasjerene ble også engstelige og sa at de var redde for at losen ville knuse skipet mot fjellene. ,“Vil dere overta styringen?” spurte losen, men de visste at de ikke kunne påta seg det.PFG2 391.5
Når du tror at verket er i fare, så be: “Herre, vær du vår los. Bring oss gjennom de forviklinger vi er inne i, og før oss sikkert i havn.” Har vi ikke grunn til å tro at Herren vil føre oss seierrikt igjennom?PFG2 391.6
Jeg ser mange som er blitt gamle i denne gjerning. Jeg har kjent noen av dere de siste tretti år. Brødre, har vi ikke sett at dette verk har vært i krise etter krise? Har ikke Herren ført oss igjennom og virket slik at hans navn er blitt æret? Kan dere ikke tro på ham? Kan dere ikke overlate saken til ham? Med deres begrensede forstand kan dere ikke i alle deler fatte hvordan Gud i sitt forsyn virker. La Gud ta vare på sitt eget verk. — “The Review and Herald”, 20. sept. 1892.PFG2 392.1