Fri fra verdslige foretagender og motstridende plikter

Mange ting trenger å bli korrigert, og de vil bli rettet på hvis vi nøye følger prinsippene. Jeg har fått spesiell undervisning når det gjelder våre predikanter. Det er ikke Guds vilje at de skal prøve å bli rike, De bør ikke engasjere seg i verdslige foretagender, for det gjør dem uskikket til å gi sine beste krefter til de åndelige oppgaver. De må få lønn nok til å underholde seg selv og sin familie. Det må ikke legges så mange byrder på dem at de ikke kan vise menigheten i sitt eget hjem den nødvendige oppmerksomhet. Det er deres plikt å undervise sine barn om å holde seg til Guds vei og gjøre rett og skjei slik som Abraham gjorde. ...PFG2 187.3

Predikanter og lærere bør huske at Gud holder dem ansvarlig for å fylle sin stilling så godt som de på noen måte kan, og sette sine beste krefter inn i arbeidet. De skal ikke ta på seg plikter som kommer i strid med det arbeid Gud har gitt dem. Når predikanter og lærere som er under stadig press av økonomiske byrder og forpliktelser, går frem til talerstolen eller kommer til klasserommet slitne og trette, med bankende hode og overanstrengte nerver, kan man ikke vente annet enn at vanhellig ild blir brukt i stedet for den hellige ild som Gud selv har tent. Den tvungne, skrøpelige innsatsen er en lidelse for taleren og skuffer tilhørerne. Han har ikke hatt tid til å søke Herren, ingen tid til i tro å be om en salvelse av Den Hellige Ånd. Skal vi ikke forandre denne måten å arbeide på? Manuskript 101,1902.PFG2 188.1