Kjøtt og fisk

I begynnelsen var det ikke animalsk mat i den kosten som ble bestemt for mennesker. Ikke før etter syndfloden, da alt grønt på jorden var blitt ødelagt, fikk mennesket tillatelse til å spise kjøtt.HOL 237.1

Da Herren bestemte hvilken mat mennesket skulle ete i Eden, fortalte han hvilken kost som er den beste. Da han valgte maten for israelittene, gav han den samme undervisningen. Han førte dem ut av Egypt og påtok seg å undervise dem for å gjøre dem til sitt eiendomsfolk. Gjennom dem hadde han til hensikt å velsigne og undervise verden. Han gav dem den maten som passet best for dem, ikke kjøtt, men manna, “himmelbrød”. De fikk animalsk føde bare fordi de var misfornøyde og knurret og lengtet etter kjøttgrytene i Egypt, og det bare for en kort tid. Dette ble årsak til sykdom og død for tusener. Men allikevel ble det at de bare fikk kjøttfri kost, aldri mottatt med glede. Det fortsatte å være en kilde til misnøye og murring, skjult eller åpent, og det ble aldri en varig ordning.HOL 237.2

Da israelittene slo seg ned i Kana'an, fikk de tillatelse til å bruke kjøtt, men strenge restriksjoner gjorde sitt til å redusere de skadelige følgene. De fikk strengt forbud mot å spise svinekjøtt, og det samme forbudet gjaldt også andre dyr og fugler og fisker som ble erklært urene. Av det kjøttet som var tillatt å spise, skulle en ikke bruke fettet og blodet.HOL 237.3

En kunne spise bare slike dyr som var sunne og friske. Dyr som var revet i stykker eller var selvdødt eller som blodet ikke var fjernet omhyggelig fra, måtte ikke bli brukt til mat.HOL 238.1

Da israelittene unnlot å følge den planen Gud hadde lagt for dem om hva de kunne spise, fikk det store konsekvenser for dem. De ønsket seg kjøtt i kosten, og de høstet fruktene av dette valget. De nådde ikke det idealet Gud hadde stilt for dem, og de oppfylte ikke hans hensikt. Herren gav “dem det de bad om, men sendte tærende sykdom over deres liv.” Sal 106: 15. De satte større pris på det jordiske enn det åndelige, og det hellige privilegium som han hadde tiltenkt dem, ble ikke deres.HOL 238.2