Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Helse og livsglede

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    “I sin arm skal han samle lammene”

    Når Jesus går gjennom gatene i byene, trenger mødre seg fram til ham med syke og døende barn i armene sine og forsøker å vekke hans oppmerksomhet.HOL 27.4

    Tenk deg disse mødrene - bleke, trette og nesten i ferd med å gi opp, men allikevel beslnttsomme og utholdende. De bokstavelig talt bærer sine lidelser fram for Frelseren. De blir trengt tilbake av den tette skaren, men Jesus baner seg vei bort til dem skritt for skritt, inntil han står ved siden av dem” Håpet flammer opp i hjertene deres. Når de møter,hans medlidende og kjærlige øyne og forstår at han er blitt oppmerksom på dem, gråter de gledestårer.HOL 27.5

    Frelseren vender seg til en av dem og vinner hennes tillit ved å spørre: “Hva kan jeg gjøre for deg?” Hulkende stammer hun fram sitt store ønske: “Herre, at du vil helbretle barnet mitt.”HOL 27.6

    Kristus løfter det vesle barnet fra armene hennes, og bare ved at han berører det, forsvinner sykdommen. Dødens skygge er borte, og en strøm av liv flyter igjen gjennom årene. Musklene får ny styrke. Han trøster moren med ord om fred før han går videre til et annet like alvorlig tilfelle. Igjen bruker Kristus sin livgivende kraft, og alle priser og ærer ham som gjør slike underfulle gjerninger. .HOL 28.1

    Vi har så lett for å være opptatt av alt det store og mektige i Kristi liv. Vi taler om de vidunderlige gjerningene og miraklene han utrettet. Men et enda større bevis på hans storhet er den interessen han viste for det som ikke ble regnet for å være så viktig.HOL 28.2

    Jødene hadde som skikk å bringe barna til en rabbiner for at han skulle legge hendene på dem og velsigne dem. Men disiplene mente at Frelserens arbeid var for viktig til å bli forstyrret av noe slikt. Når mødre kom med barna sine med bønn om at han måtte velsigne dem, var ikke disiplene blide. De mente at disse barna var altfor små til å få noe utbytte av å treffe Jesus. Men Jesus forstod den byrde og en bekymring disse mødrene bar på, at de ønsket å oppdra barna sine slik Guds ord hadde pålagt dem. Han hadde hørt deres bønn. Han hadde selv dratt dem til seg.HOL 28.3

    En mor hadde dratt av gårde sammen med barnet sitt for å finne Jesus. På veien fortalte hun en nabo om hva hun ville gjøre, og det førte til at også hun ville til Jesus med sitt barn for å få det velsignet. Slik gikk det til at mange mødre kom sammen til Jesus med barna sine. Noen av barna var ikke småunger lenger, noen nærmet seg ungdomsalderen. Jesus lyttet til hvordan disiplene ville behandle dem. Da han så hvordan disiplene irettesatte mødrene og prøvde å sende dem bort, fordi de mente at de gjorde ham en tjeneste, viste han dem hvor feil de tok ved å si; “La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.” Mark 10; 14. Han løftet barna opp på fanget, la sine hender på dem og gav dem den velsignelsen de var kommet for å få.HOL 28.4

    Mødrene var blitt trøstet. Nå kunne de vende hjem igjen, styrket og velsignet ved Kristi ord. De var blitt oppmuntret til å ta fatt på sin oppgave med å oppdra barna sine med friskt mot.HOL 29.1

    Dersom vi hadde kunnet se hva som skjedde senere i livet til disse menneskene, ville vi ha sett hvordan disse mødrene gang på gang minnet barna sine på hva som skjedde denne dagen da Frelseren talte så kjærlig til dem. Vi ville også ha sett hvordan minnet om dette senere i livet holdt barna fra å forlate den stien som er stukket ut for dem Herren har frelst.HOL 29.2

    Kristus er i dag den samme medlidende Frelseren som han var den gangen da han levde blant menneskene. Han er til like stor hjelp for mødre nå som da han samlet de små og tok dem opp på fanget sitt der i Judea. De barna som står oss nærmest, er like mye frikjøpt ved hans blod som barna den gangen var.HOL 29.3

    Jesus kjenner den byrden som tynger enhver mors hjerte. Han hadde selv en mor som måtte kjempe mot fattigdom og savn, og han føler med hver eneste mor i hennes arbeid. En gang drog han ut på en lang reise for å lindre den uro en kananittisk kvinne hadde, og han er villig til å gjøre like mye for mødre i vår tid. Han gav enken av Nain hennes eneste sønn tilbake, og i sine store lidelser på korset husket han sin egen mor. I dag blir han også rørt over en mors sorg. Han ønsker å trøste og hjelpe i enhver sorg og enhver nød.HOL 29.4

    Mødre kan komme til Jesus med sine bekymringer. Hos ham finner de den nåde de trenger for å oppdra barna sine. Portene står åpne for enhver mor som legger sine byrder ned ved Frelserens føtter. Han som sa; “La de små barn komme til meg, hindre dem ikke!”, (Mark 10;14), innbyr fremdeles mødre til å komme til ham med sine små, så han kan velsigne dem.HOL 29.5

    Når barn ble brakt til ham, så Jesus de menn og kvinner som skulle arve hans rike og bli borgere i hans rike. Noen av dem skulle komme til å bli martyrer for hans skyld. Han visste at disse små barna ville lytte til ham og ta imot ham som sin frelser langt mer villig ennde voksne, som ofte var forherdet og fylt av denne verdens visdom. Når han underviste, steg han ned på deres nivå. Han var himmelens majestet, men han svarte på spørsmålene deres og gjorde sin alvorlige undervisning så lett at de med sin enkle forstand kunne forstå den. Han sådde sannhetens sæd i hjertene deres, og i årene framover skulle den spire og bære frukt til evig liv.HOL 29.6

    Da Jesus sa til disiplene at de ikke skulle hindre dem i å komme til ham, talte han like mye til sine etterfølgere ned gjennom alle tider - til menighetens ledere, predikanter, menighetstjenere og alle kristne. Jesus drar alle barna til seg, og han påbyr oss: La dem komme! Det er som om han vil si: De kommer hvis dere bare ikke hindrer dem.HOL 30.1

    Vi må ikke framstille Kristus i et falskt lys gjennom en ukristelig karakter. Vi må ikke holde de små borte fra ham ved å være kalde og hardhjertet. De må aldri få noen grunn til å føle at himmelen vil være et ubehagelig sted å være hvis du også skal være der. Snakk ikke om religion som om det er noe barn ikke kan forstå, og la dem ikke få den oppfatningen at en ikke venter av dem at de skal overgi seg til Kristus mens de er små. De må ikke få det inntrykk at kristendom er noe mørkt og trist noe, og at de må gi avkall på alt som gjør livet lykkelig når de kommer til Frelseren.HOL 30.2

    Når Den Hellige Ånd rører ved barnas hjerter, må de voksne samarbeide med ham. Fortell dem at Frelseren kaller på dem, og at ingenting gir ham større glede enn om de overgir seg til ham i ungdommens blomstrende friskhet.HOL 30.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents