Nestekjærlighet

Kristus behandlet alle mennesker likt uansett nasjonalitet, klasse eller tro. De skriftlærde og fariseerne ønsket å gjøre himmelens velsignelser til noe som bare jødene skulle ha del i, og stenge ute resten av Guds familie på jorden. Men Kristus kom for å bryte ned ethvert skille mellom mennesker. Han kom for å vise at på samme måte som luften, lyset eller regnværet ikke kjenner noen grenser, slik er det også med Guds kjærlighet og nåde.HOL 18.3

Gjennom sitt liv viste Kristus en religion hvor det ikke finnes noen rangsforskjell, en religion hvor jøder og hedninger, fri og trell, er knyttet sammen i et fellesskap hvor alle står likt overfor Gud. Han lot aldri sine valg være styrt av politiske hensyn. Han gjorde ikke forskjell på naboer og fremmede, venner og fiender. Det som fremfor alt rørte hjertet hans, var hvis det kom til ham en som tørstet etter livets vann.HOL 18.4

Han behandlet aldri noe menneske som verdiløst, men ønsket å dele himmelens medisin med alle. Hvor han enn var, hadde han noe å si som passet akkurat der og da. Hvis han oppdaget at noen ble forbigått eller forurettet av andre, ble han bare enda mer oppmerksom på hvor sterkt de trengte hans guddommelige og menneskelig sympati. Han forsøkte å gi håp til de råeste og minst lovende i samfunnet ved å forsikre dem om at de kunne bli kvitt sine laster og få en karakter som ville vise at de var Guds barn.HOL 18.5

Han møtte ofte slike som Satan hadde under sin kontroll, og som ikke eide noen kraft til å komme seg ut av hans snarer. Slike var gjerne mismodige, syke og et lett bytte for fristelser, men fordi Jesus var øm og medfølende når han snakket med dem, møtte han deres behov, og de forstod ham. Andre han møtte kjempet i nærkamp mot sjelefienden. Disse oppmuntret han til å holde ut og forsikret dem om at de ville vinne, for Guds engler var på deres side og ville gi dem seier.HOL 19.1

Han satt og spiste sammen med tollerne som en æret gjest, og ved å være forståelsesfull og vennlig når han var sammen med dem, viste han at han hadde stor respekt for mennesker. Dette gjorde at mange ønsket å gjøre seg hans tillit verdig. Hans ord gav de tørste hjertene deres livgivende kraft. Han inspirerte disse som var utstøtt av samfunnet, til å se muligheten av å begynne et nytt liv.HOL 19.2

Selv om han var jøde, var han gjerne sammen med samaritanere, uten å bry seg om folks fariseiske skikker. Han trosset.fordommene deres og tok gjerne imot innbydelser til å være gjest hos disse foraktede menneskene. Han sov under samme tak som dem og gikk til bords og spiste sammen med dem den maten de gjorde i stand til ham. Han underviste dem der de bodde, og var ytterst vennlig og høflig mot dem. Når han på denne sympatiske måten drog deres hjerter til seg, lot han dem få del i den guddommelige nåden og viste dem den frelsen som jødene avviste.HOL 19.3