Åpenbart for disiplene

La oss studere hva Kristus sa til disiplene på salen kvelden før han ble korsfestet. Han stod like foran prøvens stund, og han forsøkte å trøste disiplene, som skulle bli så hardt fristet og prøvd.HOL 317.3

“La ikke deres hjerte forferdes,” sa han: “I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. ... “Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien? Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham. ...HOL 317.4

“Herre, vis oss Faderen,” sa Filip, “og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan. du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sin gjerning.” Joh 14: l-l0.HOL 317.5

Disiplene skjønte ennå ikke hva Kristus sa om sitt forhold til Gud. Mye av hans lære var fremdeles dunkel for dem. Kristus ønsket at de skulle få en klarere og sikrere kunnskap om Gud.HOL 317.6

“Dette har jeg talt til dere i lignelser,” sa han. “Det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen.” Joh 16:25.HOL 317.7

På pinsedagen, da Den Hellige Ånd ble utgytt over disiplene, forstod de mye bedre de sannhetene Kristus hadde talt til dem i lignelser. Mye av den lære som hadde vært en hemmelighet for dem, ble gjort klar. Men selv ikke da ble hele Kristi løfte oppfylt for disiplene. De tok imot all den kunnskapen om Gud som de kunne tåle, men den fullstendige oppfyllelsen av løftet om at Kristus ville vise dem klart hvem Faderen er, lå ennå i framtiden. Slik er det også i dag. Vår kunnskap om Gud er bare delvis og ufullstendig. Når striden er endt og mennesket Jesus Kristus overfor Faderen kan gå god for sine trofaste tjenere, som i en syndig verden har vært hans sannferdige vitner, så skal de fullt ut kunne forstå det som nå er en hemmelighet for dem.HOL 317.8

Kristus tok med seg til den himmelske bolig sin herliggjorte menneskelighet. Han gir alle som tar imot ham, kraft til å bli Guds barn, slik at Gud til sist kan ta imot dem som sine for at de skal bo sammen med ham gjennom evigheten. Hvis de er tro mot Gud i dette livet, skal de til sist få “se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.” Åp 22:4. Og hvilken større glede finnes vel i himmelen enn å få se Gud? Hvilken større glede kan en synder, frelst ved Kristi nåde, få enn å se inn i Guds ansikt og vite at han er hans Far?HOL 318.1

Skriften forteller klart og tydelig om forholdet mellom Gud og Kristus, og like klart lar den oss se den personlighet og individualitet hver av dem har.HOL 318.2

“Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. ... Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre - synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et helligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt:HOL 318.3

“Du er min sønn jeg har født deg i dag’” -og et annet sted: “Jeg vil være far for ham. og han skal være sønn for meg.”HOL 319.1

I det syttende kapittel hos Johannes, i Kristi bønn for sine disipler, får vi vite mer om Faderens og Sønnens personlighet og den enhet som råder dem imellom:HOL 319.2

“Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.” Joh 17:20,21.HOL 319.3

Den enhet som finnes mellom Kristus og hans disipler, rokker ikke ved personligheten til noen av dem. De har samme mål, samme sinn, samme karakter, uten å være samme person. Det er slik Gud og Kristus er ett.HOL 319.4