Den kongelige vei, 15. mai

«Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, ønsker jeg ikke noe på jorden.” Sal 73, 25.LFDH 143.1

Det menneske som fremelsker Kristi kjærlighet, er fylt med frihet, lys og glede i Kristus. Tankene er ikke delt. Hele hans vesen lengter etter Gud. Han søker ikke råd hos mennesker for å få vite sin plikt. Han går til Herren Jesus, kilden til all visdom. Han søker i Guds ord å finne hvilken norm som er gjort gjeldende der.LFDH 143.2

Det finnes ingen rettleder som er mer sikker enn Herren Jesus. Sann kristentro er uttrykt i Guds ord og består i å være ledet av den hellige Gud i tanke, ord og handling. Han som er veien, sannheten og livet, sier til den som søker ydmykt, ærlig og helhjertet: «Følg meg!» Han leder ham på den trange vei mot hellighet og himmelen. Det kostet Kristus mye å berede denne vei. Vi er ikke overlatt til å snuble avsted i mørke. Jesus er ved vår høyre hånd. Jeg er veien, sier han. Og alle som bestemmer seg for å følge Herren helt og fullt, vil bli ledet på den kongelige vei, ja, den guddommelige vei, som er gjort i stand for Herrens forløste. ^{25 MS 130, 1897}LFDH 143.3

Jo mer vi lærer om Kristus i hans ord, desto mer føler vi behov for ham i vår daglige erfaring. Vi bør ikke stanse opp før vi kan hvile under Kristi åk og bære hans byrder. Jo mer trofast vi tjener ham, desto mer vil vi elske ham og opphøye ham. Vi vil utføre alle plikter, store og små, i trofasthet. Etter hvert som vi lærer Herren bedre å kjenne, vil vårt ønske om å ære ham bli større.LFDH 143.4

Hver enkelt av oss vitner nå overfor verden om Kristi nådes kraft til å forvandle et menneske fra herlighet til herlighet, fra karakter til karakter. Ved å se på Kristus som vårt mønster, han som er ren, hellig og uplettet, blir vi beredt til samfunnet med himmelens engler. Dersom Kristus skal være vår fyrste og vårt overhode i himmelen, er det riktig å spørre: Hva er han for oss nå? Kan vi si når vi tenker på vår gjenløser: «Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, ønsker jeg ikke noe på jorden.» ^{26MS 13,1897}LFDH 143.5