Guds hensikt med ekteskapet, 14. juli

«Den som finner en kone, finner lykken; han har fått velvilje hos Herren.” Ord 18,22.LFDH 203.1

Kristus stadfestet og velsignet ekteskapet, og vi bør se på det som en hellig forordning. Sann kristendom motvirker ikke Herrens planer. Gud bestemte at kvinnen skulle bli forent med mannen i den hellige ektestand, for å danne familier som Gud vil ære, og som skulle være forbilder på familien i himmelen.... Når vi går inn i ekteskapet med renhet og hellighet, sannhet og rettferd, er det en av de største velsignelser som noensinne er gitt til den menneskelige familie. ...LFDH 203.2

Den guddommelige kjærlighet som går ut fra Kristus, ødelegger aldri kjærligheten mellom mennesker. Den omfatter menneskelig kjærlighet, forfiner og renser den. Ved den blir vår kjærlighet opphøyd og foredlet. Den menneskelige kjærlighet kan aldri bære dyrebar frukt før den blir forent med den guddommelige natur og har lært å vokse mot himmelen.LFDH 203.3

Jesus ønsker å se lykkelige ekteskap, lykkelige familier. Sann vennskapelig varme og den kjærlighet som binder mann og kvinne sammen, er en forsmak på himmelen. Gud har til hensikt at det skal eksistere fullkommen kjærlighet og harmoni mellom dem som inngår ekteskap. Overfor hele universet bør brud og brudgom forplikte seg til å elske hverandre slik Gud vil....LFDH 203.4

Gud skapte en kvinne fra mannen, som en ledsager og medhjelper for ham. Hun skulle være ett med ham, glede, oppmuntre og velsigne ham. Han på sin side skulle være hennes sterke støtte. Alle som gifter seg med hellige mål — mannen for å få kvinnens rene hengivenhet og kvinnen for å mildne og utvikle mannens karakter mot større modenhet — oppfyller Guds hensikt med dem.LFDH 203.5

Kristus kom ikke for å ødelegge denne forordning, men for å gjenreise den til opprinnelig hellighet og verdighet. Han kom for å gjenskape Guds moralske bilde i mennesket, og han begynte dette verk med å stadfeste ekteskapsforbindelsen. Han som skapte det første menneskepar og satte dem i et paradis, har satt sitt segl på ekteskapet, som første gang ble feiret i Eden, da morgenstjernene jublet og Guds sønner ropte av fryd. ^{18MS 16, 1899}LFDH 203.6