Gud ærer den ydmyke, 22. august

«Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt! Luk 14, 11.LFDH 242.1

Gud ærer dem som ydmyker seg selv for ham. Da Moses var nedtrykt på grunn av misnøye og knurr blant det folk han ledet mot løftets land, bønnfalt han Gud om en forsikring om hans nærvær.... Og Herren sa: «Jeg selv skal gå med, og jeg vil føre deg til ro.” 2 Mos 33, 14.LFDH 242.2

Oppmuntret av denne forsikring, gikk Moses nærmere inn på Gud og dristet seg til å spørre om større velsignelser. «La meg få se din herlighet,» sa han. Tror du Gud refset Moses for hans dristighet? Nei, på ingen måte. Moses spurte ikke av tom nysgjerrighet. Han hadde et formål for øye. Han så at han ikke kunne gjøre Guds arbeid tilfredsstillende i sin egen styrke. Han visste at dersom han kunne få et klart syn av Guds herlighet, ville han være i stand til å utføre sitt viktige oppdrag, ikke i egen styrke, men i Gud Herren Den allmektiges styrke. Hele hans sinn strakte seg mot Gud. Han lengtet etter å kjenne ham bedre, slik at han kunne føle hans nærvær i all nød og forvirring. Det var ikke selviskhet som fikk Moses til å spørre om å få se Guds herlighet. Hans eneste motiv var lengselen etter å tjene Gud bedre.LFDH 242.3

Gud kjenner hjertets tanker og hensikter, og han forstod hva som fikk hans trofaste tjener til å spørre om dette. ... «Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: «Herren, Herren, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet.» 2 Mos 34, 6.LFDH 242.4

Moses hadde ekte ydmykhet, og Herren æret ham ved å vise ham sin herlighet. Slik vil han også ære dem som vil tjene ham helhjertet, slik Moses gjorde. Han ber ikke sine tjenere om å arbeide i egen styrke. Han vil gi sin visdom til dem som har en ydmyk og angerfull ånd. Kristi rettferdighet vil gå foran dem og Herrens herlighet slutte deres tog. Ikke noe i denne verden kan skade dem som har sin ære i en nær forbindelse med Gud. Jorden kan ryste, og verdens støtter skjelve under dem, men de behøver ikke frykte. ^{34 RH May 11, 1897}LFDH 242.5