Ufattelig nåde, 28. januar

«Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» Ef 1,2.LFDH 34.1

«Nåde være med dere.” Alt skylder vi Guds frie nåde. Det var nådens pakt som muliggjorde vår adopsjon som barn i Guds familie. Frelserens nåde virkeliggjorde vår forløsning, vår gjenfødelse og vår opphøyelse som arvinger med Kristus.LFDH 34.2

Gud elsket oss ikke fordi vi først elsket ham. Kristus døde for oss «mens vi ennå var syndere. . . .” På tross av at vi ved vår ulydighet har fortjent Guds mishag og fordømmelse, har han ikke overlatt oss til å kjempe alene mot fiendens makt. Himmelske engler kjemper våre kamper for oss. Når vi samarbeider med dem, vil vi seire over ondskapens krefter.LFDH 34.3

Hvis vi ikke hadde falt i synd, ville vi aldri ha kunnet forstå meningen med ordet nåde. Gud elsker de englene som er uten synd, som utfører hans tjeneste og er lydige i alt det han befaler dem, men han gir dem ikke nåde. Disse himmelske vesener skjønner ikke riktig hva nåde betyr. De har aldri hatt behov for den, for de har aldri syndet.LFDH 34.4

Nåde er en egenskap hos Gud som han viser overfor mennesker som ikke fortjener den. Vi søkte den ikke selv, men Gud sendte sin nåde ut for å søke oss opp. Gud fryder seg over å kunne gi sin nåde til alle som hungrer etter den, ikke på grunn av noen verdighet hos oss, men fordi vi er så fullstendig uverdige. Vår store nød er den kvalifikasjon som gir oss forvissningen om at vi skal få denne gaven. ^{39RH Oct. 15,1908}LFDH 34.5

Gud venter på å få gi av sin nåde til enhver sjel som er syk av synden og ber om den. Den vil kunne lege all åndelig sykdom. Ved den vil hjertene kunne bli renset fra all urenhet. Den er evangeliets legedom for hver den som tror. ^{40MS 75a, 1900}LFDH 34.6

Vi kan daglig gjøre fremskritt på veien som fører oppover mot hellighet, Likevel er det stadig nye høyder å nå, men enhver anstrengelse av de åndelige muskler, ethvert krav som vi utsetter hjerte og hjerne for, gjør det klart for oss at det er en overflod av nåde som er viktig for oss idet vi går fremover. ^{41MS 20, 1899} LFDH 34.7