En hjelpende hånd til de fortvilte, 15. oktober

«Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder.” Jak 5, 19. 20.LFDH 296.1

Det er mange som farer vill, og som føler skammen og dårskapen. De ser på sine feil og mistak til de er på fortvilelsens rand. Vi må ikke gå dem forbi. Når man må svømme mot strømmen, kjenner man kraften som bærer nedover. La oss rekke ut en hjelpende hånd, slik vår eldre bror rakte ut sin hånd til Peter da han holdt på å synke. La oss tale håpefulle ord. . . .LFDH 296.2

Din bror trenger deg når han er syk i sin ånd, slik du selv har hatt behov for en brors kjærlighet. Han trenger erfaren hjelp fra én som har vært så svak som han selv, én som kan vise medfølelse og støtte ham. Kjennskapet til vår egen svakhet bør sette oss i stand til å hjelp en annen i nød. Vi bør aldri gå forbi et lidende menneske uten å forsøke å gi det den trøst vi selv har fått av Gud.LFDH 296.3

Det er samfunn med Kristus, personlig kontakt med en levende frelser, som setter oss i stand til å seire over den lavere natur. Fortell vandringsmannen om en allmektig hånd som vil holde ham oppe, om Kristi uendelige menneskelighet som føler med ham. Det er ikke tilstrekkelig for ham å tro på lov og kraft, på det som ikke har noen medfølelse og aldri hører bønnen om hjelp. Han trenger å trykke en varm hånd og stole på et hjerte som er fylt med ømhet. Lær ham å la sinnet dvele ved tanken på Guds stadige nærvær, hans aldri sviktende medynk. Be ham tenke på Faderens stadige sorg over synd, på hans hånd som fremdeles er strakt ut, på hans stemme som trygler oss om å søke vern hos ham, og slutte fred med ham. ...LFDH 296.4

Når du tar opp denne gjerning, har du medarbeidere som menneskeøyne ikke kan se. Himmelens engler var ved siden av samaritaneren som tok seg av den fremmede. Og englene står også ved siden av dem som tjener Gud ved å hjelpe sine medmennesker. Vi kan også samarbeide med Kristus selv. Det er han som reiser mennesker opp. Når vi arbeider under hans ledelse, vil vi se store resultater. ^{24 MS 126, 1907}LFDH 296.5