Glede uten lettsindighet, 26. august

«De er Herrens velsignelse som gir rikdom, eget strev legger ingenting til.» Ord 10, 22.LFDH 246.1

Den kristne blir glad når han tenker på de store velsignelser vi nyter fordi vi er Guds barn. ... Tilfredsheten som fyller sinnet ved vissheten om at vi er blitt forlikt med Gud, håpet om evig liv i Kristus, og fornøyelsen ved å hjelpe andre, er gleder som ikke er blandet med sorg.LFDH 246.2

De som gir etter for skjemt og lystighet, lettsindighet og tomhet som skyldes en overfladisk og billig erfaring, har ikke noe virkelig og ekte grunnlag for håp og glede i Guds kjærlighet og i troen på sannheten. Den flyktige, likegyldige, lystige og gemyttlige ånd er ikke den glede Paulus så sterkt ønsker at de kristne skal eie. Denne klasse mennesker tilbringer tiden i løssluppenhet og stor lettsindighet. Tiden går og det lider mot slutten. Likevel har de ikke lagt opp et godt grunnlag for tiden som kommer, slik at de kan få evig liv.LFDH 246.3

Vi bør ikke oppmuntre til den slags lystighet som fordriver ettertanken, stjeler tiden fra opphøyde betraktninger, og åpner for overfladiskhet og billig snakk som bedrøver Guds Ånd og gjør oss uskikket til å tenke på det som hører himmelen til. Disse mennesker vil ha grunn til å gråte og klage fordi de ikke er beredt for himmelens opphøyde gleder. De er forvist fra Guds nærhet. ^{41 Letter 28, 1897}LFDH 246.4

Det er ikke det som er rundt oss, men det som er i oss; ikke det vi har, men det vi er, som gjør oss virkelig lykkelige. Vi ønsker at en tilfredshetens flamme skal brenne i våre hjerter, slik at vi kan se alt i et lykkelig, tillitsfullt lys. Vi kan få del iLFDH 246.5

Kristi fred. . . . Dersom vi er lydige og stoler på Gud, slik barnet i all enkelhet stoler på sine jordiske foreldre, vil vi oppleve fred ikke den fred verden gir, men den fred Jesus gir. ... Det er mye lyst ved dette livet dersom vi vil plukke blomstene og la torner og tistler være. ^{42 Letter 27, 1886} LFDH 246.6

La himmelens glede prege livet. Familien i himmelen gleder seg når det himmelske lys i all sin skjønnhet blir gjenspeilt hos dem som bereder seg for forvandlingen. ^{43 Letter 131, 1904}LFDH 246.7