Den evige lønn, 23. desember

«Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid.” Dan 12, 3.LFDH 365.1

Når jeg tenker på disse ord av Daniel, hender det ofte at jeg våkner om natten og gjentar dem gang på gang: «Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid.” Se på solen og stjernene i deres baner. Gud kjenner dem ved navn, og han sier: «De som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid.» ^{32 MS 83, 1886}LFDH 365.2

For å kunne avgjøre hvor mye som står på spill i et menneskes omvendelse fra løgn til sannhet, må vi forstå verdien av et udødelig liv. Vi må innse hvilke fryktelige smerter den annen død medfører; vi må fatte hvilken ære og herlighet som venter de gjenløste, nemlig å leve sammen med ham som døde for å kunne opphøye og foredle mennesket og gi en kongelig seierskrans til dem som seirer.LFDH 365.3

Vårt begrensede sinn kan ikke fullt ut fatte hva et menneske er verd. De forløste og herliggjorte vil med dyp takknemlighet huske dem som førte dem til frelse. Ingen vil da beklage sin selvfornektende innsats og sitt utholdende arbeid, sin tålmodighet, overbærenhet og indre byrde for mennesker som kunne ha gått fortapt dersom de hadde forsømt sin plikt eller blitt tretteav å gjøre det gode.LFDH 365.4

Nå blir disse hvitkledde samlet i den store hyrdes fold. Den trofaste arbeider og de som er blitt frelst ved hans arbeid, blir ønsket velkommen av Lammet midt foran tronen og ledet til livets tre og til kilden med det levende vann. Med herlig glede ser Kristi tjener på disse frelste, som har fått del i Frelserens herlighet. Himmelen er mye mer dyrebar for dem som har vært trofaste i arbeidet for å frelse andre mennesker. «Da skal de for-standige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene.» ^{335T 620, 621}LFDH 365.5

Det verk som blir gjort av Gud og mennesker i fellesskap, skal aldri gå til grunne, men vare til evig tid. ^{34 FE 199} LFDH 365.6