Det mest opphøyde emne, 8. januar

«Og Guds kjærlighet ble åpenbaret blant oss da han sendte sin eneste Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.» 1 Joh.4, 9.LFDH 14.1

Forløsningens plan overstiger menneskers eller englers fatte-evne. Det var ved denne planen at den guddommelig-menneskelige frelser reddet mennesket fra syndens trelldom. Det er i sannhet et mysterium så overveldende, så opphøyd og herlig, at vi aldri kan gjøre oss håp om å forstå det fullt ut.LFDH 14.2

Kristi offer for den falne menneskehet kan ikke sammenlignes med noe annet. Det er det mest opphøyde, hellige emne som vi kan grunne på. Hvert hjerte som er opplyst ved Guds nåde, kan ikke annet enn å bøye seg i usigelig takknemlighet og tilbedelse for Forløseren, for hans uendelige offer.LFDH 14.3

I sitt liv var Jesus av Nasaret forskjellig fra alle andre men-nesker.... Han er det eneste sanne mønster på godhet og full-kommenhet. Da han begynte sin tjeneste, forstod menneskene klarere Guds karakter. ... Det var Kristi oppgave på jorden å gjøre det klart for menneskene at Gud ikke var en kravfull hersker, men en Far i himmelen, full av kjærlighet og barmhjertighet overfor sine barn. Han talte om Gud og brukte det kjærlighetsfulle uttrykket «min Far”....LFDH 14.4

Under alle menneskenes sorger og lidelser er det et øye som ser på med medfølelse, og et hjerte som elsker. «Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.» Sal 103, 13. Gud viser sin ømmeste omsorg overfor oss. Han har medfølelse med oss i vår sorg og vår svakhet. Vi kan være motløse eller endog fortvile. Prøvelsens tunge skyer kan være over oss, men det er lys foran. Bakom mørket er en sympatisk, medfølende venn. En som ikke etter sin vilje bringer sorg og smerte over menneskenes barn. ^{12MS 132, 1902} LFDH 14.5

I de nådige velsignelser som vår himmelske Far har skjenket oss, kan vi se utallige beviser på en uendelig kjærlighet, en øm medfølelse som overgår en mors inderlige følelser for hennes bortkomne barn. Når vi studerer den guddommelige karakter i korsets lys, ser vi barmhjertighet, ømhet og tilgivelse blandet med upartiskhet og rettferdighet. Vi gjør apostelen Johannes’ ord til våre og utbryter: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det.» 1 Joh 3, l. ^{134T 461, 462.} LFDH 14.6