Guds ømmeste kjærlighet, 3. oktober

«Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.» Ef 2, 21. 22.LFDH 284.1

Guds levende menighet er en bolig der han selv bor ved Ånden. Den skal være et vakkert tempel, for at Herren Jesus kan bo i vårt indre og foredle og hellige vår natur med sine guddommelige egenskaper. ^{7MS 193, 1898}LFDH 284.2

Kristi menighet skal være i verden, men ikke av verden. Ved å samle sitt folk i menigheten, ønsker Gud at de skal danne en kristen familie. Dag for dag skal de berede seg for familien i himmelen.LFDH 284.3

Gud forener dem som tror på hans ord til et legeme, slik at de kan velsigne hverandre og verden ellers ved sin innflytelse. Hos dem som blir omvendt skjer det en karakterforandring, og de blir styrket og holdt oppe av de andres mot og tro. Den svakeste av de hellige er et lem på Guds legeme gjennom tro på Kristus. Dersom han lever i ydmyk avhengighet av Gud, vil han bli sterk, for han har rett til alle Guds barns privilegier. ^{8 MS 157, 1899}LFDH 284.4

Gud viser sin ømmeste kjærlighet og omsorg mot menigheten. Dersom medlemmene gir ham lov, vil han åpenbare sin karakter gjennom dem. Han sier til dem: «Dere er verdens lys.» De som vandrer med Gud og samtaler med ham, vil få Kristi milde vesen. Deres livsførsel vil være preget av overbærenhet og ydmykhet. De vil legge bånd på seg selv, samtidig som de er oppriktige og flittige. På vei mot himmelen blir skarpe og grove karaktertrekk slitt bort, og sann gudsfrykt kommer til syne. Den Hellige Ånd virker på deres tanker og følelser, full av nåde og kraft. ^{9 MS 63, 1901}LFDH 284.5

Kristus har lagt alt til rette for at hans menighet skal bli et forvandlet legeme, som er opplyst av himmelens lys og Immanuels herlighet. Han vil at alle kristne skal være omgitt av en åndelig atmosfære av lys og fred.LFDH 284.6

Dersom vi setter selvet til side, lar Den Hellige Ånd virke på vårt sinn og lever fullt overgitt til Gud, er det ingen grense for hvor stor nytte vi kan være til. ^{10RH April 30,1908}LFDH 284.7