Troskap mot Gud eller mennesker?, 22. Mai

«En skal lyde Gud mer enn mennesker.» Apg 5, 29.LFDH 150.1

Daniel og hans venner hadde en ren samvittighet overfor Gud. Men det krevde kamp. Vi behøver bare å tenke på den prøve som Daniels kamerater måtte gjennomgå da det ble krevd at de skulle tilbe det store bilde som ble satt opp av kong Nebukadnesar i Duradalen. Deres prinsipper forbød dem å hylle avgudsbildet, for det var en utfordring til himmelens Gud. De visste at de skyldte Gud alle sine evner. Selv om de hadde storsinnet sympati for mennesker, var deres største lengsel å vise seg fullstendig lojale overfor Gud....LFDH 150.2

Kongen sa til de tre hebraiske ungdommer: Dersom dere «er villige til å falle ned og tilbe bildet jeg har laget, så er alt godt og vel. Men vil dere ikke tilbe det, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?” De tre unge svarte Nebukadnesar: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» Dan 3, 15—19. ... Disse trofaste ungdommer ble kastet inn i ilden, men Gud viste sin kraft og befridde sine tjenere. En som lignet på Guds Sønn gikk sammen med dem inne i flammene. Da de ble ført ut igjen, kunne man ikke engang kjenne lukten av ilden som hadde slikket rundt dem. . . .LFDH 150.3

Fylt med Den Hellige Ånd erklærte disse unge menn sin tro overfor hele nasjonen, at han som de tilbad var den eneste sanne Gud. Dette bevis for deres tro var den mest veltalende fremstilling av deres prinsipper. For å overbevise avgudsdyrkere om den levende Guds makt og storhet, må hans tjenere vise sin egen gudsfrykt. De må gjøre det klart at han er den eneste som fortjener å bli æret og tilbedt av dem, og at ingenting, ikke engang det å bevare livet, kan få dem til å gi etter for avgudsdyrkelse. Disse lærdommer har en direkte og livsviktig betydning for vår erfaring i disse siste dager. ^{33MS 16,1896} LFDH 150.4