Om å samarbeide med himmelen, 21. januar

«Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.» Fil 2, 12. 13.LFDH 27.1

Når det gjelder sjelens frelse, er mennesket fullstendig avhengig av Gud. Av seg selv kan det ikke ta et eneste skritt hen imot Kristus uten at Guds Ånd drar det. Denne dragelsen til Kristus pågår stadig og vil fortsette inntil mennesket gjør Den Hellige Ånd sorg ved hårdnakket nektelse. ...LFDH 27.2

Ånden viser sjelen uavbrutt glimt av det som hører Gud til. I slike øyeblikk synes en guddommelig nærhet å gjøre seg gjeldende. Hvis sinnet gir etter, hvis døren til hjertet blir åpnet, vil Jesus bli hos dette menneske. ...LFDH 27.3

Guds Ånd har ikke til hensikt å gjøre vår del, verken når det gjelder å ville eller å gjøre. ... Så snart som vi viser tilbøyelighet til å få vår vilje til å samstemme med Guds vilje, er Kristus ved sin nåde rede til å samarbeide med oss. Men denne nåden kommer ikke i stedet for vår handling eller er uavhengig av vårt standpunkt og avgjorte handling. Det er derfor ikke en overflod av lys eller bevis på bevis som vil omvende sjelen. Det skjer bare når mennesket tar imot lyset, vekker sin egen viljes kraft, forstår og erkjenner det som det vet er rettferdighet og sannhet og på den måten samarbeider med de himmelske redskaper, innsatt av Gud til sjelens frelse.LFDH 27.4

Hvis synderen eller den frafalne slår seg til ro i ulydighet og synd, så kan lyset fra himmelen stråle over alt omkring ham. ... uten å bryte igjennom falskhetens makt eller fortryllelsen fra verdens bedrag. ...LFDH 27.5

Når bedragerens stemme høres, så vis ham ikke lydighet. Denne røsten er i samklang med den uhelliggjorte vilje. Vær lydig mot de impulser som kommer fra Gud. ... Alt står på spill. Vil mennesket samarbeide med guddommen i «å ville og å gjøre”? Hvis et menneske setter sin vilje på Guds side og fullt og helt overlater seg til Guds vilje, vil dets høye og hellige be strebelser fjerne den hindring som det selv har satt opp, skrotet tas bort fra hjertets dør og den barrikade som sjelen i sin tross har blokkert seg med, brytes ned. Hjertets dør blir åpnet, og Jesus går der inn for å bli der som en velkommen gjest.» ^{29Letter 135, 1898}LFDH 27.6