Symbolikken i de tre englers budskap, Dag 165

«Se, Jeg skal sende dere profeten Elia før den store og fryktinngytende Herrens dag kommer» (Mal 4,5).JK 178.1

For å forberede et folk til å bestå på Guds dag, var det nødvendig å fullføre et reformarbeid i adventbevegelsen. Gud så at mange av Hans bekjennende folk ikke forberedte seg til evigheten. I sin nåde var Han i gang med å gi dem et advarende budskap for å vekke dem opp av dvalen og lede dem til å klargjøre seg for Herrens komme.JK 178.2

Dette budskapet kommer frem i Åpenbaringen 14. Her er et trefoldig budskap beskrevet som forkynt av himmelske vesener og umiddelbart etterfulgt av Menneskesønnens komme for å høste, «… for høsten på jorden er fullmoden” (Åp 14,15).JK 178.3

Englene fremstilles som flyvende midt under himmelen. De forkynner en advarsel til verden. Dette budskapet angår direkte de menneskene som lever i de siste dager av denne jordens historie. Ingen hører stemmene til disse englene, for de er et symbol på Guds folk som arbeider i harmoni med den himmelske verden.JK 178.4

De tre englebudskapene skal forenes i å gi sitt trefoldige lys til verden. I Åpenbaringen sier Johannes: «Etter dette så jeg en annen engel som kom ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet” (Åp 18,1). Dette representerer det siste trefoldige advarselsbudskapet som blir gitt til verden.JK 178.5

Åpenbaringen 18 peker på den tiden når, som et resultat av å avvise den trefoldige advarselen i Åpenbaringen 14, 6-12, menigheten til fulle vil ha nådd tilstanden beskrevet av den andre engelen. Guds folk som fortsatt er i Babylon, vil da bli kalt til å forlate henne. Dette budskapet er det siste som noen gang vil bli gitt til verden; og det vil fullføre sitt verk: «For at alle de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt» (2 Tess 2,12). De skal bli overgitt til å motta sterke villfarelser og de vil tro løgnen. På den tiden vil sannhetens lys skinne på alle som er åpen for å motta det, og alle Herrens barn som er igjen i Babylon skal legge merke til kallet: «… Kom ut fra henne, mitt folk …” (Åp 18,4).JK 178.6