De rettferdige forvandles, Dag 297

«For Herren Selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren» (1 Tess 4,16-17).JK 310.1

Snart kom den store hvite skyen til syne. Dens utseende var vakrere enn noensinne. På skyen satt Menneskesønnen. Først kunne vi ikke se Jesus på skyen, men da den nærmet seg jorden, kunne vi se Hans kjære skikkelse. Guds Sønns røst kalte de sovende hellige frem, iført herlig udødelighet. De levende hellige ble forvandlet på ett øyeblikk og ble rykket opp sammen med de hellige fra gravene inn i skyvognen. Dens utseende var overveldende i det den rullet oppover. På begge sider av vognen var der vinger og under den var der hjul. I det vognen rullet oppover, ropte hjulene: «Hellig!» Vingene i bevegelse ropte også: «Hellig!» Og de Hellige englene rundt skyen ropte: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige!” Og de hellige i skyen ropte: «Ære! Halleluja!»JK 310.2

Vi gikk alle sammen inn i skyen, og det tok oss syv dager å stige opp til glasshavet. Der hentet Jesus kronene og med sin egen høyre hånd satte dem på våre hoder. Han ga oss harper av gull og seiers-palmer. Her på glasshavet stod de 144.000 i en fullkommen firkant. Noen av dem hadde strålende kroner, andres kroner var ikke så strålende. Noen kroner syntes å være fulle av stjerner, mens andres kroner bare hadde noen få. Alle var fullkomment tilfreds med sin krone. Alle var iført en herlig hvit kappe som nådde fra skuldrene til føttene. Det var engler overalt rundt oss da vi gikk bortover glasshavet til byens port. Jesus løftet sin mektige, herlige arm, grep tak i perleporten, svingte den tilbake på dens skinnende hengsler og sa til oss: «Dere har vasket deres kjortler i mitt blod, holdt standhaftig fast på Min sannhet, stig på”. Vi gikk alle inn og følte at vi hadde en fullkommen rettighet i byen.JK 310.3

En stemme, vakrere enn noen musikk som noen gang har fylt dødelige menneskers ører, vil si: «… Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt» (Matt 25,34). JK 310.4