Hvorfor Kristus utsetter sitt komme, Dag 53

«Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort …” (1 Kor 7,29).JK 66.1

I Guds englers budskap til menneskene fremstilles tiden som meget kort. Slik har den alltid vært fremstilt for meg. Det er sant at tiden har fortsatt lenger enn vi forventet, i begynnelsen av dette budskapet. Vår Frelser kom ikke så snart som vi hadde håpet. Men har Herrens ord slått feil? Nei, aldri. Vi må huske på at både Guds løfter og advarsler er gitt på betingelser.JK 66.2

Gud har overgitt et budskap til Sitt folk som skal fullføres. Den tredje engelens budskap skulle forkynnes. De troendes oppmerksomhet skulle henledes til den himmelske helligdommen, hvor Kristus hadde tatt plass for å gjøre soning for Sitt folk. Sabbatsreformen skulle fremmes. Bruddet på Guds lov må repareres. Budskapet må forkynnes med høy røst, slik at alle jordens innbyggere kan høre advarselen. Guds folk må rense sine sjeler i lydighet mot sannheten, og forberede seg til å stå lytefri foran Ham når Han kommer.JK 66.3

Hvis adventistene etter den store skuffelsen hadde holdt fast på troen, stått sammen om å gå fremover slik Gud ledet, mottatt den tredje engelens budskap og i Den Hellige Ånds kraft forkynt det til verden, så ville Herren, sammen med dem, virket med stor kraft. Forkynnelsen hadde blitt fullført, og Kristus ville ha kommet og hentet Sitt folk til deres lønn.JK 66.4

Men i perioden med tvil og usikkerhet som fulgte skuffelsen, ga mange advent-troende opp troen. Slik ble verket forsinket, og verden ble etterlatt i mørke. JK 66.5

Vantro, knurring og opprør hindret det gamle Israel fra å innta Kanaan i 40 år. De samme syndene har forsinket det nye Israels inngang til det himmelske Kanaan. I disse tilfellene har Guds løfter ikke slått feil. Det er vantroen, verdsligheten, vanhelligheten og stridighetene blant Guds bekjennende folk, som har holdt oss i denne syndige, sorgfulle verden i så mange år.JK 66.6