De rettferdiges oppstandelse, Dag 273

«Mange som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky” (Dan 12,2).JK 286.1

Det var ved midnatt at Gud valgte å befri sitt folk. Mens de ugudelige spottet dem, kom solen plutselig til syne. Den strålte med en kraftig glans, og månen stod stille. Mørke tunge skyer steg opp og støtte mot hverandre. Men der var en klar plass med stabil herlighet. Fra dette stedet hørtes Guds røst som brusende vann, og den ristet himlene og jorden. Det ble et stort jordskjelv. Gravene ble åpnet, og de som døde i troen under den tredje engelens budskap, og holdt sabbaten, stod opp fra støvet herliggjort. De fikk høre den fredspakten som Gud ville gjøre med dem som hadde holdt Hans lov.JK 286.2

De som sover i Jesus, vil bli kalt ut fra sine fengsler til en herlig udødelighet. Han har stått opp, kjære venner, og i fortvilelsen deres skal dere vite at Jesus er ved deres side for å gi dere fred.JK 286.3

Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har opplevd stunder hvor jeg tenkte at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Da opplevde jeg hvor dyrebar min Frelser var for meg. Da min eldste sønn ble tatt fra meg følte jeg på en stor sorg. Men Gud kom til meg og jeg følte Hans fred i hjertet. Da følte jeg at trøsten gjennomtrengte meg.JK 286.4

Og så ble han som hadde stått ved min side i 36 år, tatt bort. Vi hadde stått skulder ved skulder og arbeidet, men vi måtte folde stridsmannens hender og legge ham til hvile i den tause graven. Igjen ble sorgen tung for meg, men i ettertid ble jeg trøstet. Jesus er dyrebar for meg. Han gikk ved min side og Han vil være ved deres side. Når våre venner legges til hvile, virker de så vakre for oss. Det kan være vår far eller mor som er gått bort; men når de står opp vil rynker og skavanker være borte, men skikkelsen vil være der, og vi vil gjenkjenne dem.JK 286.5

Vi vil gjerne være klare til å møte disse vennene når de kommer frem på oppstandelsens morgen. Skal vi ikke gripe det håpet som skjenkes oss i evangeliet?: «… Men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal se Ham som Han er» (1 Joh 3,2).JK 286.6