En uforlignelig musikk, Dag 353

«Og Herrens frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk må rømme” (Jes 35,10).JK 366.1

Der vil også være musikk og sang, en slik musikk og sang som intet dødelig øre har hørt eller noen sjel oppfattet, bortsett fra i guddommelige syn.JK 366.2

«Både sangerne og blåserne sier: ‘Alle mine kilder er i Deg’» (Sal 87,7). «De skal løfte sin røst, de skal rope. Etter Herrens majestet roper de …” (Jes 24,14). «For Herren trøster Sion, … Han vil gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørken som Herrens hage. Fryd og glede skal finnes i den, lovprisning og lyden av sang» (Jes 51,3).JK 366.3

Jeg har sett den orden, den fullkomne orden som råder i himmelen. Jeg ble betatt av å lytte til den fullkomne musikken der. Etter dette synet har sangen her nede fortonet seg for meg som skurrende og disharmonisk. Jeg har sett grupper av engler, oppstilt i formasjoner, hver med en harpe av gull i hendene. På enden av harpene var det en innretning som kunne dreies for å stemme harpen eller endre tonen. Fingrene deres beveget seg ikke likegyldig over strengene, men de berørte forskjellige strenger for å fremkalle forskjellige toner. Det er en engel som alltid leder, som først slår an tonen; deretter tar alle del i himmelens herlige, fullkomne musikk. Den kan ikke beskrives. Den er melodiøs, himmelsk og guddommelig, og fra hvert ansikt skinner Jesu bilde med en usigelig herlighet.JK 366.4

For en sang det vil bli når Herrens frelste møtes! Hele himmelen blir fylt med herlig musikk og lovsang til Lammets ære. Frelst, for evig frelst inn i herlighetens rike! Å få ha et liv som er like evig som Gud selv — det er lønnen.JK 366.5

Ord er altfor svake til å kunne gi en beskrivelse av himmelen. Når dette synet står frem for meg, blir jeg overveldet av forundring! Betatt av den fascinerende prakten og den ubeskrivelige herligheten, legger jeg fra meg pennen og utbryter: «Åh, hvilken kjærlighet, hvilken underfull kjærlighet!” Det mest opphøyde språk er ikke i stand til å skildre Himmelens lovprisning eller dybden av Frelserens kjærlighet. JK 366.6