Det ropes fred og ingen fare, Dag 252

«De leger Mitt folks skade på en lettvint måte, og sier: ‘Fred, fred!’, enda det ikke er noen fred» (Jer 6,14).JK 265.1

Baptister, protestanter og verdens barn vil i denne alliansen se en stor bevegelse imot verdens omvendelse og en innledning av det lenge ventede tusenårsriket.JK 265.2

«Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Da skal himlene forgå med et kraftig brak, og elementene skal oppløses av brennende hete. Både jorden og alle menneskeverk som er bygd opp på den, skal bli brent opp” (2 Pet 3,10). Filosofiens resonnementer har fordrevet frykten for Guds dom. Religiøse ledere peker frem mot en lang tid med fred og fremgang. Verden er opptatt av forretninger og fornøyelser, av å plante og bygge og å holde lystige fester. De avviser Guds advarsler og spotter Hans budbærere — «… da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, … Og de skal slett ikke slippe unna» (1 Tess 5,3). JK 265.3

Som beboerne i Siddims dal, drømmer folk om velstand og fred. «Dette gjelder livet ditt» lyder advarselen fra Guds engler. Men det høres andre stemmer som sier: «Ta det rolig, for det er ingen grunn til engstelse». Mengden roper «Fred og ingen fare!” Men himmelen erklærer at undergangen kommer hurtig over dem som bryter Guds lov. Natten før ødeleggelsen levde beboerne på slettelandet i sus og dus. De latterliggjorde frykten og advarslene til Guds sendebud, men disse spotterne omkom i flammene. Den natten ble for alltid nådedøren lukket for de likegyldige ugudelige innbyggerne i Sodoma. Gud lar seg ikke bestandig spotte. Han vil ikke la seg spøke med. «Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å legge landet øde. Han skal ødelegge synderne der” (Jes 13,9). Flertallet i verden vil forkaste Guds nåde og bli gjenstand for en hurtig og uopprettelig tilintetgjørelse. Men: «Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge. … Hans sannhet skal være ditt skjold og ditt vern» (Sal 91,1.4).JK 265.4