Den triumferende menighet, Dag 350

«Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og dem som seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper» (Åp 15,2).JK 363.1

Nå er menigheten en kjempende menighet. Vi står overfor en verden som er i mørke, og nesten fullstendig i avguderiets vold. Men den dagen kommer da striden vil være slutt og seieren vunnet. Guds vilje skal gjøres på jorden slik den gjøres i himmelen. De frelste folkeslagene vil ikke kjenne noen annen lov enn himmelens lov. De vil utgjøre en lykkelig forent familie kledd med en drakt av lovprisning og takksigelser — Kristi rettferdighets kappe. I sin enestående skjønnhet vil hele naturen bringe Gud hyllest og tilbedelse. Verden vil bade seg i himmelens lys. Månens lys skal være som solens lys, og solens lys skal være syv ganger så klart som det er nå. Det ene året etter det andre vil passere i glede. Over alt dette vil morgenstjernene rope av fryd, mens Gud og Kristus samstemt forkynner: «Synd skal ikke være mer, heller ikke døden skal være mer”.JK 363.2

Still deg på evighetens terskel og hør det imøtekommende velkommen, som møter dem som i dette livet har samarbeidet med Kristus, og betraktet det som en forrett og en ære å lide for Hans skyld. På samme måte som englene, legger de sine kroner ned ved Frelserens føtter og utbryter: «… Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! … Velsignelsen og æren og prisen og makten tilhører Ham som sitter på tronen, og Lammet i all evighet!» (Åp 5,12-13).JK 363.3

Der skal de frelste hilse på dem som førte dem til den opphøyde Frelseren. De forener seg i lovprisning til ham som døde for at menneskene kunne oppnå det livet som er på høyde med Guds liv. Striden er over. All trengsel og kamp er forbi. Seierssanger fyller hele himmelen, mens de frelste står rundt Guds trone. Alle stemmer i den jublende strofen: «… Verdig er Lammet som ble slaktet …” (Åp 5,12), som har kjøpt oss tilbake til Gud.JK 363.4