Kristi utseende når Han kommer tilbake, Dag 283

«Men vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også stadig på Frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vårt forgjengelighetslegeme så det blir likedannet med Hans herlighetslegeme. Det skal Han gjøre ved den kraft som gjør Ham i stand til å underordne alle ting under Seg Selv» (Fil 3,20-21).JK 296.1

Kristus hadde steget opp til himmelen i menneskeskikkelse. Disiplene hadde sett skyen ta imot Ham. Den samme Jesus som hadde vandret, talt og bedt med dem, hadde også brutt brødet med dem. Han hadde vært i samme båt med dem på sjøen, og på samme dag gått opp til toppen av Oljeberget — Den samme Jesus hadde nå gått for å dele tronen med sin Far. Englene hadde forsikret dem om at Han som de hadde sett bli tatt opp til himmelen, ville komme igjen på samme måte som Han hadde steget opp.JK 296.2

Kristi herlighet som menneske ble ikke åpenbart mens Han var på jorden. Den samme skikkelsen viser seg nå når Han kommer ned fra himmelen, innhyllet i strålende majestetisk herlighet. JK 296.3

Kristus vil komme i sin egen herlighet, i sin Fars herlighet og i de hellige englenes herlighet. Ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusener av engler, vakre, triumferende Guds sønner, overdådig i skjønnhet og herlighet, vil ledsage Ham. I stedet for en tornekrone vil Han bære en herlighetskrone — en krone inne i den andre. Istedenfor den gamle purpurkappen vil Han være kledt i det hviteste hvitt, «… så hvite at det ikke er noen bleker på jorden som kan få dem så hvite” (Mark 9,3). «Og Han har et navn skrevet på Sin kjortel og på Sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE” (Åp 19,16).JK 296.4

Alle englene vil forlate himmelen. Imens vil de ventende hellige speide opp mot himmelen, slik de galileiske mennene gjorde da Han steg opp fra Oljeberget. Da vil de som er hellige, de som nøye har fulgt det ydmyke guddommelige mønsteret, være de eneste som utbryter når de ser Ham: «… Se, dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss …” (Jes 25,9). «… Vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, på et øyeblikk, ved den siste basun …” (1 Kor 15,51.52). Dette er basunen som vekker opp de innsovnede hellige og kaller dem frem fra støvet, iført herlig udødelighet og med ropet: «Seier! Seier over døden og graven!»JK 296.5